Partiet har i helga vedtatt at dagens politikontaktordning skal utvides slik at hver enkelt kommune skal ha én dedikert politikontakt som utelukkende skal jobbe med forebygging av ungdoms- og gjengkriminalitet.

Forslaget er detaljstyring av politiet, stikk i strid med hva politiet innstendig har bedt norske politikere om. I stedet for å gi politiet flere ressurser til å bruke slik de sjøl mener er mest hensiktsmessig, har de fått nærpolitireformen. En reform som har ført til flere mellomledere i store byer og færre politibetjenter ute i distriktene og at 126 lensmannskontor har blitt lagt ned.

Samtidig har nærpolitireformen positive aspekter ved seg, deriblant at den skaper store og sterke fagmiljø innen beredskap, etterforskning og forebygging. Tanken bak reformen er at lik kriminalitet skal etterforskes likt, uavhengig om du bor i en storby eller i distriktet.

Tanken er god, men reformen har åpenbare svakheter, blant annet fordi det ikke alltid er politi tilgjengelig i distriktene. Innen fagmiljøet snakkes det om etterforskningens «gylne time». Hvis politiet bruker flere timer for å kjøre til et åsted kan flyktige spor lett forsvinne og det kan medføre at alvorlige saker henlegges.

Ifølge en spørreundersøkelse mente 80 prosent av de spurte i politiet at reformen virker meningsløs. Hvis Høyre hadde ment alvor om forebygging og tryggere forhold i distriktene kunne de rustet opp lensmannskontorene med politibetjenter. Hvis de vil bekjempe og forebygge gjengkriminalitet i Oslo, må de gi politiet de verktøyene de trenger i Oslo.

Nord-Norge består i dag av 87 kommuner. Høyre mener – i fullt alvor – at vi i nord skal ha 87 politibetjenter som utelukkende skal jobbe med forebygging av ungdoms- og gjengkriminalitet. Enten mangler de en grunnleggende forståelse av kommunene og lokalsamfunnenes behov, eller kanskje noen i urbane Høyre-strøk ikke skjønte at samemafiaen i «Slipp Jimmy fri» var fiksjon.

Det får så være at Træna kommune kun har 456 innbyggere. Gjengdannelsen skal stoppes med alle midler, også midt i havgapet. For ikke å glemme Loppa, Torsken, Moskenes, Berlevåg, Dovre og Jølster. Det er jaggu ikke rart at partiet ivrer etter å få slått sammen fylker og kommuner, stikk i strid med innbyggernes ønsker.

Nyutdannede politibetjenter sliter med å få jobb på bakgrunn av svært trang økonomi i politietaten. Hvor midlene til å ansette hundrevis av nye politikontakter skal hentes fra, er for meg ukjent.

Troms og Finnmark Høyre forsøkte klokelig å stoppe forslaget fra å bli vedtatt, men ble nedstemt av flertallet i landsmøtet. Varaordfører i Porsanger kommune, med knappe fire tusen innbyggere, Jonas Sørum Nymo, sukket oppgitt til iTromsø etter vedtaket:

– Vi vil virkelig ikke at hver kommune skal ha en ressurs som utelukkende skal jobbe med gjengkriminalitet. For vi snakker om vanvittige mange kommuner, og de lokale lensmannskontorene er ikke akkurat overbemannet. Derfor synes jeg vi bommer når vi vedtar slik politikk, for vi har ikke så alvorlig mye gjengproblematikk i Porsanger.

Gjengkriminalitet er et høyst reelt problem enkelte steder i Norge, og må adresseres politisk. Derfor er Høyres forslag om å innføre en lov om sivilrettslig inndragning og beslaglegging av verdier som ikke er ervervet på lovlig vis en positiv, målrettet politikk for å gi myndighetene flere redskap i kamp mot gjengkriminalitet.

Men å bruke enorme ressurser på å bekjempe gjengkriminalitet i Hardanger, på Senja og i Saltdalen er regelrett vanvittig og pur idioti.

Forslaget er bare ett av mange i rekken som ble vedtatt på landsmøtet som både er dyre, standardiserte for hele landet, og som ikke tar høyde for den enkelte kommunes ulike behov. Det fiskalkonservative Høyre er ikke lenger å spore.

Høyre anno 2019 er milevis unna Høyre anno 2009. Hadde Erna Solberg stilt opp på landsmøtet for ti år siden med programmet som ble vedtatt i helga, hadde hun blitt utskjelt som reguleringsivrig sosialist.

Overskriften kunne vært som følger: Hun kom til sine egne, men de kjente henne ikke igjen.