Likestillings- og diskrimineringsombudet har klaget Tromsø fengsel inn til likestillingsnemnda for diskriminering av kvinner. Årsaken er iTromsøs avsløring av at kvinner i fengselet kan bli sittende opptil 23 timer isolert, selv om det ikke er fastslått av retten at de skal isoleres.

I motsetning til det store flertallet av de innsatte i fengselet som er menn, har ikke kvinner tilgang på verken utdanningstilbud eller andre aktiviteter. I klagen fra likestillingsombudet hevdes det at tilbudet til kvinnene er begrenset til å lage tennbriketter alene på egen celle. Fengselet oppgir ressursmangel som årsak til forholdene.

Det kan være mange grunner til at noen ønsker å sone nært sitt hjemsted. Først og fremst nærhet til familie. Å skulle bli flyttet til et kvinnefengsel på Østlandet kan derfor være en ytterligere belastning, utover den faktiske frihetsberøvelsen.

Derfor må det være akseptable soningsforhold for kvinner på Tromsø fengsel. Selv grunntanken i den norske kriminalomsorgen er at mennesker skal rehabiliteres for igjen å kunne delta i samfunnet på samme grunnlag som alle andre. Det kan ikke være slik at menn skal rehabiliteres, mens kvinner skal straffes under kummerlige forhold.

Å settes i isolasjon skal være en av de strengeste formene for straff en borger kan utsettes for. Derfor er det svært alvorlig når det skjer utilsiktet, og på grunn av ressursmangel.

Det er godt dokumentert at isolasjon kan ha en rekke helseskadelige effekter, både depresjon og angst. Enkelte studier har også påvist høyere forekomst av selvmord og selvskading blant innsatte som soner isolert, enn de som soner sammen med andre.

Denne saken er et skarpt korrektiv til vår virkelighetsoppfattelse av hvordan vi som storsamfunn behandler mennesker som har falt utenfor.

Kvinner i Tromsø fengsel soner under uholdbare forhold. Om ikke fengselet evner få på plass en løsning, bør Justisdepartementet gripe inn snarest.