Det er ikke måte på hvor mye budskap og symbolikk man har funnet plass til i påsken. Det har blitt en slags høytidenes svar på Jekta Storsenter.

Påsken er i ferd med å senke seg over både hus og hytte. I uken som følger skal man konsentrere seg om alt det man forbinder med høytiden. Man tar et ærbødig nikk mot korset, og skjenker en tanke til dem rundt i verden som ikke har det så bra. Man koser seg med sine nærmeste ved overdådige frokostbord, før man koker kakao og tar den med seg på en skitur i stekende sol. Og man spiser masse smågodt. Fra et egg.

Hvor i all verden kommer disse rare skikkene fra. Smågodt fra et egg – hvor er logikken? Og hva i påskebudskapet er det ment å symbolisere? Det samme gjelder kyllingene. Med min overfladiske kjennskap til Det nye testamentet, kan jeg ikke huske at kyllinger blir nevnt en eneste gang i forbindelse med påske.

Det var i stedet noe med at Jesus fikk vasket og oljet bena, men jeg vet absolutt ingen som feirer påske med olje, annet enn å kanskje fylle det på bilen før man drar på langtur.

Det er mer forståelig at det serveres lam i påsken. Offerlammet symboliserer Jesus, så den er grei. Meningen bak å spise «Jesus» til middag, skjønner jeg imidlertid ikke, men det er kanskje bare meg. Velger man å servere kalkun, er man derimot for blasfemiker å regne, så det kan man under ingen omstendighet gjøre.

Alle som har barn kommer innimellom i situasjoner hvor vi rett og slett ikke har kunnskaper som kan forklare det spørres om:

– Pappa, hvorfor blir det nordlys på himmelen? – Jo, det er noe med at partikler reflekteres fra sola, og … Nei, spør mamma, du.

Påsken er en endeløs rekke med ting du ikke kan forklare sammenhengen mellom. Smågodt fra egg, er en ting, men så kommer Påskeharen inn i bildet. Og hvorfor skal han gjemme eggene, slik at barna skal finne dem? Og hvordan i granskauen ble dette bakt inn i en sammenheng der en uskyldig fyr ble hengt på et kors for å ta på seg alle andres synder.

Av alle høytider som finnes, uansett religion, tror jeg påsken er der man har sauset det mest sammen. Hvis man legger sammen alt vi forbinder med påsken, får vi et særdeles forvirrende og stygt bilde.

Woody Allen sa det så treffende i «Hannah og hennes søstre»: – Hvis Jesus visste om alt som foregikk i hans navn, ville han aldri sluttet å kaste opp.

Både huset og hytta pyntes med bjørkekvister med fjær klistret på, som er satt i vann. Jeg skal ikke gi meg ut på noen forklaring, for nå blir det litt for surrealistisk.

Og med oss på tur har vi Kvikk Lunsj og appelsin. Hvorfor det? Sistnevnte renner nedover fingrene på barna når de spiser det i løypa, og dette gjør dem kalde og sutrete. Fin tradisjon, gitt.

I Norge har man også fått påskekrim til å bli en del av påskebudskapet. Hva er linken? Uskyldig drept, slik som Jesus? Utgangspunktet var vel bare at NRK i sin tid ville gi flest mulig ansatte fri, så man sendte en serie fra England, som gikk hele uka. Også har man gjentatt det hvert år, slik at vi innbiller oss at det er en del av markeringen.

En annen påsketradisjon NRK har innført, er påskenøttene til Roald Øyen. Nøtter, altså – her har man allerede egg, smågodt, palmer, bjørkekvister, kyllinger, harer og lam – vil det ingen ende ta? Fortsetter det slik, sitter vi om kort tid med påskegrevlinger og påskeneper.

Quiz, oppgaver og brettspill har oppstått som en overlevelsesstrategi når det er møkkavær, og brakkesyken for alvor setter inn. En uke med altfor mange mennesker pakket sammen i en knøttliten hytte kan føre til bestialske dobbeltdrap, hvis ikke Yatzy-blokka eller Ludo’en ligger klar. Mulig at Ipad’en har overflødiggjort dette i våre dager, men spilltradisjonen ligger likevel så rotfast i familien at vi gjerne tvinger alle til å være med på en slik aktivitet sammen, fordi vi alltid har gjort det slik. For så å oppleve at barna krangler seg til å forlate midtveis, fordi det er for lite action.

Fjellvettreglene – en annen påsketradisjon vi i alle år har fulgt – måtte for tre år siden byttes ut, rett og slett fordi forholdene hadde forandret seg så mye at de «erfarne fjellfolkene» ikke lenger var verdt å lytte til. Kunne de ikke i samme slengen vraket et par av de andre påsketradisjonene, og erstattet dem med noe som har med det opprinnelige budskapet å gjøre.

Jeg ser det for meg – man har gått langt til fjells og stopper ved en varde for å hvile, og opp fra sekken trekker far et lite kors. Tenker nok man får litt mer innblikk i Jesu lidelser, hvis man har lavt blodsukker og egentlig forventet seg kakao og Kvikk Lunsj.

God påske!

Kommentaren er publisert tidligere.