Aktor Tor Børge Nordmo stilte det retoriske spørsmålet under sin avsluttende prosedyre i rettssaken mot Svein Ludvigsen mandag. De siste to ukene er det svært ulike historier Nord-Troms tingrett har fått høre om virket til den høyt betrodde, tidligere embetsmannen fra Sommarøy.

Mens de fornærmede mennene har forklart seg om en eldre mann som kynisk har utnyttet deres sårbare situasjon for å tilegne seg sex, har Ludvigsen selv fortalt om sitt store engasjement for – og oppriktige ønske om å hjelpe – enkeltskjebner blant fylkets ensomme asylsøkere.

Nyhetsredaktør Trond Haakensen i avisa iTromsø

Dersom påtalemyndigheten blir hørt av tingretten, må tidligere fylkesmann Svein Ludvigsen tilbringe store deler av sin alderdom bak lås og slå. Mandag la aktor Tor Børge Nordmo ned påstand om fengselsstraff i fem år og seks måneder som følge av lang tids misbruk av stilling, avhengighets- og tillitsforhold, som for de fornærmede skal ha resultert i psykiske og fysiske helseplager etter en rekke seksuelle overgrep.

Det er ventet at Ludvigsens forsvarere tirsdag vil be retten frifinne Ludvigsen på alle tiltalepunkter. Som vanlig i sedelighetssaker er partenes forklaringer sentrale bevis også i denne saken, og for Nord-Troms tingrett blir selvfølgelig det store spørsmålet: hvilke forklaringer skal de tro på?

Tiltalte – tidligere fylkesmann Svein Ludvigsen? Eller fornærmede – de tre asylsøkerne? Som aktor påpekte i sin prosedyre: I sedelighetssaker settes troverdigheten på spissen.

Det kan ikke være tvil om at Ludvigsen gikk inn i denne rettssaken på minussiden av troverdighetsskalaen. I så mange som åtte politiavhør blånektet Svein Ludvigsen for enhver seksuell omgang med de fornærmede. Han oppga til politiet at han ikke ville hatt noen problemer med å innrømme en eventuell homofil eller bifil orientering.

I ettertid har Ludvigsen måtte vedgå at dette var løgn. Han har i retten innrømmet seksuell omgang med den ene av de fornærmede mennene, men da kun tre ganger og under frivillig medvirkning fra begge parter – en forklaring aktor mener bare er tilpasset øvrige bevis i saken. For hvorfor skal retten tro tiltalte nå, når han beviselig har forklart seg usant tidligere, undret aktor.

Det er ingen tvil om at det svekker ens troverdighet når man blir tatt i løgn. Men en erkjent løgn, selv om den er blitt gjentatt en rekke ganger, betyr ikke nødvendigvis at også øvrige deler av forklaringen må være usann.

På den andre siden: Har de tre fornærmede asylsøkerne motiver for å avgi uriktige forklaringer? Nei, fastholder påtalemyndigheten, som påpeker at de muslimske mennene har forklart seg uavhengig av hverandre om temmelig likeartede henvendelser, også seksuelle, fra en mektig person – som det ikke har vært allment kjent at har en homofil orientering.

At to av de tre fornærmede heller ikke selv tok initiativ for å fortelle politiet om de angivelige overgrepene, er et poeng i så måte.

Dersom retten skulle finne bevis for seksuell omgang mellom tiltalte og de fornærmede som beskrevet i tiltalen – kan man tenke seg dette uavhengig av Svein Ludvigsens rolle som fylkesmann?

Nei, mener aktor. Det var gjennom stillingen Ludvigsen fikk kontakt med mennene, og det var gjennom stillingen kontakten med dem ble opprettholdt. Det var slik overmaktforholdet kunne misbrukes, påpeker aktor Nordmo.

Slik påtalemyndigheten ser det, er det ingenting som kan forklare den seksuelle omgangen dersom man ser bort dette overmaktforholdet. Det er ingenting som tyder på at det har utviklet seg noen form for alminnelig kjærlighetsforhold mellom tiltalte og noen av de fornærmede.

Tvert imot ble det hevdet under mandagens prosedyrer at den langt eldre Ludvigsen var fullt klar over at de unge asylsøkerne ikke ønsket seksuell omgang med ham, men at han i visshet om deres bakgrunn systematisk manipulerte og presset dem til det.

Det er et mørkt bilde påtalemyndigheten tegner av vår tidligere fylkesmann i Troms, kalt «onkel Svein» av en av de fornærmede, der han skal ha fått en av dem til nærmest å underkaste seg ham og hans egne seksuelle behov.

Dersom bildet skulle medføre riktighet, er det som bistandsadvokat Gunhild Bergan ordla seg i retten: ufattelig grovt.