Det påpekte forsvarer Kai Vaag på rettens siste dag. I sin avsluttende prosedyre argumenterte forsvareren med at det like fullt var svært forståelig at Svein Ludvigsen valgte å forklare seg usant til politiet om egne seksuelle erfaringer.

Ludvigsen har siden han ble pågrepet på morgenen 3. januar i fjor nektet for å ha gjort noe straffbart. Gjennom åtte politiavhør benektet han også enhver homoseksuell erfaring, deriblant seksuell omgang med noen av de fornærmede. Konfrontert med bevis i saken gjorde han helomvending og innrømmet likevel å ha hatt sex med én av dem, en 25 år gammel mann, ved tre anledninger i tiden etter at han gikk av som fylkesmann.

Nyhetsredaktør Trond Haakensen i avisa iTromsø

Det er ikke vanskelig å se den menneskelige reaksjonen ved ikke å fortelle sannheten om skjult og fortrengt homoseksualitet når man brått blir konfrontert med dette i et avhørsrom. Sterke «psykologiske reflekser», valgte Ludvigsens andre forsvarer, advokat Per Johan Zimmer, å karakterisere det som.

Ifølge forsvarer Vaag hadde vår tidligere fylkesmann flere gode grunner til å holde sin homoseksuelle erfaring skjult for politiet. Ja, det var direkte umulig for Ludvigsen å fortelle om noe slikt, skal man tro advokaten: Svein Ludvigsen var over 70 år og følte på en enorm skam. Med sin kristne bakgrunn fryktet han et stort sosialt fall. Han fryktet dessuten at utroskapen kunne bli avslørt.

Men ifølge forsvarerne var det bare sin egen homoseksuelle erfaring Ludvigsen ville holde skjult for politiet. Ikke straffbare forhold. Og homoseksualitet er heldigvis ikke straffbart – og isolert sett heller ikke noe bevistema for tingretten. Når tiltaltes seksuelle erfaringer likevel er blitt viet såpass mye tid i retten, skyldes det at straffesaken i stor grad er en kamp om troverdighet. Til Ludvigsen – og til de fornærmede mennene.

De avdekkede løgnene skader utvilsomt tiltaltes troverdighet, men ifølge Vaag er det også gode grunner for Nord-Troms tingrett til å stille spørsmål ved troverdigheten til de tre fornærmede: Kan en av dem ha brukt saken for å hindre utvisning? Kan han ha følt seg sviktet av Ludvigsen?

Det er selvfølgelig forsvarets oppgave å så tvil om de fornærmedes forklaringer, påpeke feil og inkonsekvenser i deres vitneforklaringer, og mange spørsmål ble løftet frem under forsvarernes prosedyre tirsdag.

Har også noen av de fornærmede en skjult homoseksuell legning? Kan fornektelse ha erstattet innrømmelse? Kan noen av de fornærmede laget seg en historie? Har deres helsetilstand noen betydning? Er det i det hele tatt heftet tvil om deres historier og deres forklaringer?

Mandag la aktor, statsadvokat Tor Børge Nordmo, ned påstand om straff i fem og et halvt års fengsel for Ludvigsen. De tre fornærmedes bistandsadvokater ba om oppreisninger og erstatninger på til sammen over 1,2 millioner kroner. Men ifølge forsvarerne fins det ingen bevis for at Ludvigsen skal ha brukt noen form for vold, trusler eller manipulasjon overfor de fornærmede.

Og mens påtalemyndigheten mener Ludvigsen må straffes for over lang tid å ha misbrukt stillingen som fylkesmann, hevder forsvarerne at fylkesmannsrollen har liten relevans i saken. Dersom tingretten skulle følge advokat Zimmers resonnement, hadde Ludvigsen overhodet ingen overordnet rolle eller posisjon overfor hovedfornærmede.

Det var ingen formelle bindinger mellom tiltalte og fornærmede, ifølge forsvareren, som mener det heller ikke har foreligget noe personlig avhengighetsforhold.

Retten må høre på alarmklokkene som ringer, uttalte medforsvarer Kai Vaag under sin sluttprosedyre tirsdag – og ba dommerne om ikke å la følelsen av kritikk eller fordømmelse styre bevisbedømmelsen. Som ventet la forsvarerne ned påstand om full frifinnelse for tidligere fylkesmann, fiskeriminister og Høyre-topp, nå pensjonist Svein Ludvigsen.

Dom i saken faller 4. juli.