iTromsø mener:

Ørnebakk mangler måtehold og bakkekontakt

Fylkesrådsleder Willy Ørnebakk (Ap) i Troms reiser på langt flere – og dyrere – utenlandsreiser enn sine kolleger blant politiske ledere i de nordnorske fylkeskommunene. Dette viser en gjennomgang iTromsø har gjort.
leder

Ørnebakk har reist for hele 450.000 kroner siden 2017. For fylkesrådslederen i Nordland er tallet 205.000 kroner, mens tallet er 70.000 for fylkesordføreren i Finnmark.

Inverness, Brussel, Reykjavik, København, Stockholm, Halifax, Nuuk og Guangzhou i Kina er kun noen av stedene Ørnebakk har besøkt siden 2017. Filmfestivalen i Berlin har han også fått med seg, samt reiser til Tour de France tre år på rad for å promotere Arctic Race of Norway.


Fylkesrådsleder Willy Ørnebakk (Ap) har dratt på utenlandsreiser for 450.000,- siden 2017 – mer enn seks ganger så mye som lederen i Finnmark

Fylkesrådslederen i Troms suser forbi kollegaene i Nordland og Finnmark når det kommer til antall skattekroner brukt på utenlandsreiser. Han mener det er nødvendig i en stadig mer globalisert verden.


Fylkesrådslederen begrunner den hyppige reiseaktiviteten med at samfunnslivet er blitt globalisert og at vi samarbeider mer på tvers av landegrensene. Problemet er ikke enkeltreiser som sikkert enkeltvis kan både forklares og forsvares. Men mengden er av et slikt omfang at det bør gå av en varsellampe. For Ørnebakks svar forklarer ikke hvorfor lederen av Troms fylkeskommune i snitt skal være på utenlandsreise omtrent én gang i måneden.

Fra nyttår slås Troms og Finnmark sammen til en organisasjon. I påvente av at den nye organisasjonen slås sammen, sitter ennå fylkesrådet i Troms, med Ørnebakk som leder. Deres viktigste oppgave er å sørge for at sammenslåinga går smertefritt, og at fylkeskommunen klarer å drifte fram til nyttår.

Da er det uforståelig at en fylkesrådsleder på oppsigelse de neste ukene planlegger å reise til Murmansk, Paris, Stockholm og Brussel. Hva er behovet for å representere en organisasjon som ikke skal finnes etter årsskiftet?

Fylkeskommunens kjerneoppgaver er videregående skoler, kollektivtransport og samferdsel. Men Troms fylke har verken bussruter i Brussel, skolebygg i Kina eller veistrekninger i Skottland eller Canada.

Når Troms og Finnmark slås sammen får vi håpe den nye fylkesrådslederen, Bjørn Inge Mo, heller lar seg inspirere av tankegangen til Finnmarks forrige fylkesordfører Ragnhild Vassvik – som mener at det er viktig å være leder på hjemmebane.

Ørnebakk er regelmessig på besøk i Brussel, med møter tilknyttet Nord-Norges Europakontor, som eies av de nordnorske fylkeskommunene. I en tid med presset økonomi lokalt og regionalt i offentlig sektor, er det betimelig igjen å spørre seg om det er riktig av fylket å finansiere et internasjonalt lobbykontor i Brussel – og hva vi eventuelt får igjen av det.

Den omfattende utenlandsreisingen har ikke bare et økonomisk perspektiv. I fremtiden skal vi reise mindre, også av miljøhensyn. Da bør offentlige ledere og skikkelser gå foran med eksempel til etterfølgelse, og ikke reise på flere, lange utenlandsreiser enn hva som er nødvendig.

Ørnebakk later ikke til å utøve det måtehold man bør ha som øverste leder og forvalter av offentlige skattepenger. Ingen betaler sin skatt med glede. Den betales med forståelse og aksept, for at den skal brukes til det beste for fellesskapet. Da tar det seg dårlig ut med månedlige, fylkeskommunale utenlandsreiser.

Ørnebakk går av som fylkesrådsleder ved nyttår, og trekker sørøstover. Men ferden blir ikke lengre enn til Storfjord, hvor han skal ta over som rådmann. Så får vi se om ikke Storfjord kommune plutselig får oppsving i sin internasjonale virksomhet.