iTromsø mener:

Unnvikende og feigt av KrF

Sist lørdags formiddag gikk 7.000 mennesker i Tromsø i Pride-parade, en gledelig rekord for både festivalen og byen den gikk gjennom. Likevel er det fortsatt noen som dessverre hangler etter.
leder

Det er mye som forsvares i dekke av å være en del av vår ytrings- og religionsfrihet. Det er bra. Begge friheten er solide og sentrale bærebjelker i Norge anno 2019. Såkalt konverteringsterapi, også kalt seksuell reorienteringsterapi, der man ved hjelp av religiøse riter forsøker å «omvende» folk til å endre seksuell legning, er ikke en del av denne friheten. Det er snarere et misbruk av friheten, på bekostning av mennesker som verken trenger omvendelse eller konvertering, men heller aksept og åpenhet.

Denne, med rette, omstridte og pseudovitenskapelig behandlingen av LHBTQ-personer, ment for å forandre deres seksuelle orientering og kjønnsidentitet burde vært kastet på den historiske skraphaugen, i lag med djevleutdrivelse (eksorsisme), heksebrenning, omskjæring og represalier mot for lengst aksepterte handlinger, som f.eks. sex utenfor ekteskap osv.

Å vifte med religiøse tradisjoner og religionsfrihet for å legitimere slike handlinger gir ingen mening. Det er journalist Morten Hegseth i VGTV som har pustet liv i debatten om denne omstridte praksisen, gjennom TV-dokumentarserien «Homoterapi».

Der var det, foruten sakens kjerne generelt, særlig intervjuet med statsminister Erna Solberg som vakte mest oppsikt. Med et prideflagg i bakgrunnen proklamerte hun at konverteringsterapi burde være lovlig praksis, et utsagn hun senere gikk tilbake på. Det siste er bra, vi trenger flere politikere som snur og endrer standpunkt når de får tenkt seg om.

Et parti som derimot ikke har vært spesielt interessert i å forby denne praksisen er KrF. Det burde ikke overraske noen. Det eneste religiøse partiet på Stortinget har alltid forsøkt å være en bremsekloss, og dermed sakket etter samfunnet som sådan hva alle bestemmelser om lovgivninger som på noen måte har berørt høyere toleranse og juridisk likestilling av heteroseksuelle og LHBTQ-personer.

«Grunnen til at jeg ikke ønsker forbud mot homoterapi er at det er forbudt, og fordi det ville begrenset rammene for hva man skal kunne mene og tro om det som er annerledes», var partileder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad kommentar, for å forklare hvorfor han og partiet ikke vil lovfeste et forbud konverteringsterapi, da de mener at overgrep allerede er rammet av loven, og at man ikke trenger ytterligere innstramminger. Derfor sier partiet også nei til å utrede et forbud.

Nevnte TV-serie har vist i all tydelighet at praksisen fortsatt er så utbredt at det er et reelt behov for nettopp disse innstrammingene. Det er særlig i de mer lukkede frikirkemiljøene praksisen foregår, en praksis som har vist seg svært skadelig for dem som rammes av det. Psykiske plager og, i ytterste konsekvens selvmord, er dokumenterte følger.

Da burde også en barne- og familieminister sette de reelle ofrene foran religiøse dogmer. Noen annet er både feigt og unnvikende. Dette er mannen som for få dager siden sa at han ville «kjempe med nebb og klør mot ettbarnspolitikken til Kina» - i Norge. Da burde også klør og nebb kvesses for å kjempe en sak som er dokumentert at rammer mennesker i landet på ordentlig.

Dette dreier seg ikke om en innsnevring av religionsfriheten. Dette handler derimot om at samfunnet skal legge en ekstra og nødvendig beskyttelse mot en gruppering som fra før har opplevd altfor mye trakassering og intoleranse.