Kommentar:

Høyre trenger upolert distrikt i ledelsen

Skal Høyre være et parti for hele Norge, må det gjenspeiles i partiets ledelse, mener politisk redaktør Martin Lægland.
leder

– Nestledere i Høyre har ikke tradisjon for å stå på vent til å bli ledere, men det er heller ikke noe forbud mot det.

Det uttalte daværende leder av Høyres valgkomité Siri Frost Sterri i 2002 – året Erna Solberg ble valgt som nestleder i partiet. Men sjøl ikke i det konservative partiet Høyre ligger alle tradisjoner fast, og to år senere var Solberg valgt til partileder.

På Høyres landsmøte i mars skal det velges nytt sentralstyre og ledertrio. Dagens ledelse består av Erna Solberg, Jan Tore Sanner og Bent Høie, og det har ikke vært noen endringer siden 2010, da Høie ble valgt. Nå trer han til side for å bli fylkesmann i Rogaland.

Dermed åpner det seg en åpen plass i ledelsen for det som de siste seks årene har vært Norges mektigste parti. Sjøl om et nestlederverv ikke trenger å bety at en er mer aktuell som fremtidig partileder, er det likevel et av partiets mest sentralt verv.

Nestledervalget er et tydelig signal på hvem og hva partiet satser på, og nestlederen vil være tungt involvert i viktige retningsvalg for Høyre i årene fremover.

Når landsmøtet samles, er det nok av hensyn partiet må forholde seg til når den nye nestlederen skal velges.

Denne regjeringa har med rette blitt kritisert for å være sentraliserende og ikke lytte til distriktene. Særlig i nord går det dårlig med Høyre. Da Tromsø Høyre i høst sjøl skulle evaluere valgnederlaget, var det få lovord å høste for partiet sentralt. Tvert imot mente lokallagets leder at regjeringa hadde gjort større skade enn nytte.

Den lokale Høyre-nestoren Gunnar Pedersen mente mange fikk nok av partiet da landsdelens rop etter jernbane ble møtt avfeiende med trusler om førerløse vogntog på nordnorske veier.

Forrige uke ble det også kjent at Høyres tidligere stortingsrepresentant fra Finnmark, Steinar Eriksen, melder seg ut av partiet. Han tok et oppgjør med partiets politikk i et åpent brev til Høyres hovedorganisasjon. Han peker særlig på at det ikke blir ilandføring av olje i Nordkapp, som ville sikret flere titalls arbeidsplasser i Nordkapp – arbeidsplasser de ble lovet.

En av de mest aktuelle kandidatene som trekkes fram til nestledervervet er Rogaland Høyres Tina Bru. Bru vil kunne være et etterlengtet friskt pust inn i en ledelse som ha sittet uendret i ti år. Hun har også et langt større og mer troverdig engasjement på klima og miljø enn den sittende ledelsen.

Ideelt sett burde ledelsen i partiet funnet plass til noen som både kan representere distrikt og grasrot i både partiet og befolkninga, og noen med engasjement for miljøspørsmål. Da ville partiet styrket seg på to av de viktigste strømningene i befolkninga, som vil prege valgene i de kommende årene.

Samtidig blir det lettvint å tro at det skal gi noen enorm uttelling på meningsmålingene å kvotere inn en eller annen storkjefta bygdepolitiker. For det er politikken partiet fører som gir uttelling. Når innbyggerne opplever at stadig flere arbeidsplasser sentraliseres ut av landsdelen, mens få nye kommer til, er det vanskelig å tro på lovnadene om at Høyre satser på Nord-Norge.

Fremdeles blir Høyre-medlemmer drømmende i blikket når det snakkes om Høyre-legenden Erling Norvik fra Finnmark. De stemmer i når noen sier at de må finne deres «neste Erling Norvik» – en folkelig politiker som snakker et språk folk kan kjenne seg igjen i, og som engasjerer seg for saker folk bryr seg om i det daglig.

Blant dagens sentrale Høyre-politikere må det være Frank Bakke-Jensen som best kan sies å ha denne evnen, takket være et upretensiøst språk og formidlingsevner.

Han har også vært ordfører i fiskerikommunen Båtsfjord med rundt 2000 innbyggere, i tillegg til å ha vært partiets fiskeripolitiske talsmann. Hans rolle som forsvarsminister gjør likevel at han i hovedsak blir avskåret fra delen av offentlig debatt som ikke handler om forsvar og sikkerhet.

Høyre har hatt tidligere hatt en tradisjon for å ha en lokalpolitiker som 2. nestleder i partiet, men de har også pleid å se bort fra tradisjonen når de sitter i regjering.

Fra Troms og Finnmark Høyre har Geir Inge Sivertsen, ordfører for Lenvik fra 2011 til 2019 blitt spilt inn som ny, mulig nestleder. Han ble nylig utpekt som statssekretær i næringsdepartementet, etter han tapte kampen om å bli ordfører for nykommunen Senja.

Sivertsen er forfriskende upolert av storpolitikkens pene talemåte og kan fungere som et bindeledd til vanlige velgere som opplever at Høyre ikke forstår problemene i deres hverdag, og at partiets fremtredende politikere består av folk de ikke kan identifisere seg med.

Høyre trenger ikke kaste mer bensin til bålet til Senterpartiets effektive retorikk, om at de er et sentraliseringsparti med ryggen til distriktene når de har en rekke dyktige lokalpolitikere rundt om i landet.

Derfor vil kandidater som Sivertsen eller Bakke-Jensen være med på å skape en bedre representasjon av landet i Høyres ledelse, og vise at partiet er mer enn Vestland og det sentrale Østland.