Kommentar:

Forsøker kulturministeren å si at hun vil legge ned HT?

«Å være eller ikke være», lyder teaterverdenens mest kjente sitat. At det skulle bli brukt om HTs videre eksistens på 20-tallet hadde jeg derimot ikke trodd.
leder

Kulturminister Trine Skei Grande har lagt turen innom Tromsø i forbindelse med TIFF, og benytter anledningen til å dra innom flere av kulturinstitusjonene byen har å by på. Det er heldigvis en hel del – noe som er sentralt for den nordnorske hovedstadens status som «konstant yrende av liv».

Det er derfor urovekkende at hun benytter anledningen til å antyde at staten vil fraskrive seg ansvaret for Hålogaland Teater. I et intervju med iTromsø onsdag, sier hun at staten kan bære byrden i fem år til, men at hun ser for seg at fylket kan ta over etter dette.


Grande vil at fylket skal betale for HT selv: – Kultur kan ikke være noe man holder på med på et kontor i Oslo

Hålogaland Teaters store frykt kan bli virkelighet om kulturminister Trine Skei Grande (V) får viljen sin.


«Vi vil utvikle kulturpolitikken, og da må vi spre makt. Vi har ikke konkludert i saken, og holder på å forhandle med regionene nå. Kultur må bli viktigere, og da kan det ikke være noe man holder på med i et kontor i Oslo», sa Skei Grande til iTromsø.

Til teateret har Kulturdepartementet skissert at fylket får større ansvar for å finansiere teateret, og at midler til fylket skal øremerkes til teateret i en femårsperiode, dersom ansvar og midlene overføres fra staten.

I desember skrev påtroppende teatersjef Egill Palsson, fungerende teatersjef Ketil Høegh og styreleder Linda Beate Randal et leserinnlegg hvor de advarte mot å overføre eieransvar til fylkene. De frykter at kulturen vil lide når det skal prioriteres mellom samferdsel og skole

HT blir en stor aktør i forhold til andre aktører fylket gir penger til. De forventer at det vil bli langt flere kutt i teaterdriften for at alle andre skal få midler. De anser det som umulig å drive et profesjonelt teatertilbud, hvis det blir løsningen.

Trine Skei Grande mener at kulturinstitusjoner bør ha selvtillit nok til å tenke at de kommer til å være viktige nok til å være viktige i fremtiden også. Spørsmålet er hvor mye selvtillit hjelper, hvis seddelbunken det skal tas fra blir betraktelig mindre.

At staten har en uendelig mye større pengesekk enn fylket, er uomtvistelig. Samme hvor mye man tenker at det ikke skal spille noen rolle, vil det gjøre det. Kulturministeren prøver å få dette til å fremstå som en sak om hvorvidt HT skal være styrt fra Oslo, men i praksis er det bare en måte å fjerne Nord-Norges viktigste teater fra statsbudsjettet.

Jeg tenker nok sinnene hadde blitt satt i kok hvis Festspillene i Bergen eller Kringkastingsorkesteret fikk vite at de kom til å lide samme skjebne. Forskjellen mellom å være statsstøttet eller ikke, blir et være eller ikke være for en kulturinstitusjon.

Viktigheten av statsstøtte er enorm. TIFF har gjennom statlige midler fra Norsk Filminstitutts ordninger, Utenriksdepartementet og, i perioder, Kulturdepartementet fått muligheten til å blomstre og bli Nordens flotteste filmfestival. Det ville ikke vært mulig kun med bidragene fra kommunen og fylkeskommunen.

Festspillene i Nord-Norge hadde aldri kunnet ha tilsvarende ambisjoner hvis de selv skulle skaffet driftsmidlene. De er i den heldige situasjonen at de kan konsentrere seg om det kunstneriske, mens for eksempel pianokonkurransen Top of the World må bruke mesteparten av energien sin på å sikre økonomien frem mot neste festival.

På tross av dette har de overlevd – som regel med nød og neppe – fra gang til gang. Det vil imidlertid ikke være mulig for et teater å drive på lignende vis.

Forslaget til Grande er så drøyt at man nesten lurer på hva som har skjedd med kulturpartiet Venstre. Har de rett og slett vært for lenge i regjering med mer kulturfiendtlige partier?

Bjørn Gunnar Jørgensen i Tromsø Frp benytter hver valgkamp til å markere at han mener at HT skal fratas støtten de har. Argumentet om at det er mer allmennytte i å bygge en vei, skole eller et sykehjem, brukes alltid.

Det kan sikkert stemme, men hvis vi konstant valgte bort alt som luktet av kultur – gjennom å bruke samme argumentasjon – ville Tromsø på rekordtid bli et kulturelt Tsjernobyl.

Følger man slike prinsipper slavisk, vil vi nemlig ikke ha noe jazz eller klassisk musikk over musikkskolenivå, teater utover skole- eller bygderevyer ville ikke være mulig, vi hadde ikke kunnet lage spillefilmer og det som fantes av profesjonelle artister ville kun være A-ha, Sven Ingvars, DDE og Bjørn Eidsvåg. Litt stusslig, spør du meg.

På et eller annet tidspunkt kommer Frp til å være med og styre på fylkestinget – og det er ingen grunn til å tro at de ønsker å slå fra seg forslaget om å kutte støtten til Hålogaland Teater da. Det hjelper i så fall lite at midlene fra Kulturdepartementet er øremerket en femårsperiode. Etter det er pengesekken fritt vilt.

Heldigvis har Troms & Finnmark fylkeskommune foreløpig sagt nei til forslaget. De har skjønt tegninga.

Dette handler nemlig ikke om å bli styrt fra Oslo eller ei, men om teateret skal bli lagt ned, som følge av kulturministerens fordekte kuttforslag.