Kommentar

Viktig at dette ikke bare blir fine ord

Det er én sak å vedta noe, men noe ganske annet å få det gjennomført. Ett år har gått siden man var klare for å gå i gang med selvmordssikring av Sandnessundbrua. Hvorfor har det likevel ikke skjedd noe?
leder

Femte mars 2019 skrev Egon Holstad kommentaren «Bra jobba. Stå på videre. Takk for dette!», hvor han hyllet handlekraften til politikerne i byen, som hadde gått sammen om et selvmordssikringstiltak på tvers av den politiske aksen.

«Jeg blir oppriktig glad når jeg ser ordfører Kristin Røymo (Ap) og tidligere byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H) stå fram sammen i avisa, til felles innsats for å få vedtatt selvmordssikring av Sandnessundbrua i løpet av året. Det samme ble gjort på Tromsøbrua i 2005, med forventede, positive tall», skrev Holstad entusiastisk i kommentaren.

I november 2018 tok Hilmarsen opp saken i kommunestyret, og allerede dagen etter ble han invitert inn til Kristin Røymo, noe som resulterte i et felles, privat forslag fra dem. Anni Skogmann (Frp) foreslo så, i det påfølgende formannskapsmøtet, at dette private forslaget skulle sendes til Byutviklingskomiteen og deretter videre til kommunestyret. Her ble det enstemmig vedtatt.


iTromsø mener

Vi har ikke mer tid eller flere liv å miste

Sandnessundbrua må først og fremst selvmordssikres. Dernest kan man be folk senke skuldrene og puste med magen.


Til syvende og sist var det fylkeskommunen som skulle finansiere dette forebyggende tiltaket, men for å få fortgang i saken, hadde Røymo foreslått at Tromsø kommune kunne være villig til å forskuttere for utgiftene til midlene overføres tilbake.

Som Holstad oppsummerte det da: «Selvmord er den vanligste dødsårsaken blant unge folk. De som er mellom 15 og 35 år er på papiret sin egen største fiende, og det er derfor viktig at samfunnet viser at de tar dette på alvor og legger reell, politisk handling bak fine ord og festtaler».

Nå nærmer det seg ett år siden, og foreløpig har det blitt med de fine ordene. Onsdag møtte et titalls personer opp utenfor rådhuset for å demonstrere for umiddelbar sikring av Sandnessundbrua. «Andreashjelpen» var initiativtaker til aksjonen.

Selv om det er bevilget 14 millioner kroner til sikring, mener Tone Tingvoll, leder av Andreashjelpen, at noe må gjøres nå. «Det er vanskelig å få folk til å forstå alvoret i situasjonen. Derfor «tar jeg til gatene». Å være pårørende etter selvmord opplever jeg som tabubelagt, og terskelen for å ta vår kunnskap med inn i forebyggende arbeid synes jeg er for høy». Hun mener at det bør gå an å få til en umiddelbar midlertidig sikring av brua før byggingen starter til sommeren.

Tidligere denne måneden arrangerte Tingvoll markering for bedre beredskap og større åpenhet rundt selvmord. Hundrevis av mennesker dukket opp. Tingvoll hevder at hun under demonstrasjonen fikk mange opplysninger om at situasjonen er verre på Sandnessundbrua enn man tror.

Ordfører Gunnar Wilhelmsen lovet i møte med Andreashjelpen onsdag at saken skulle følges opp, men han visste foreløpig ikke hvordan fremgangen blir.

Det er ett år siden sønnen til Tingvoll tok sitt eget liv, og som hun understreker, har vi ikke tid til utsettelser: «Det er liv som står på spill, og da gjerne unge liv. Hvert eneste liv vi mister er en katastrofe».

Dette er ikke vanskelig å stille seg bak. Og nå haster det. Igjen.