Ansettelsesstoppen i kommunen var formelt sett over 1. januar i år, men det gikk de fleste av byens ledene politikere hus forbi. Den nye kommuneloven åpner nemlig ikke for en politisk vedtatt ansettelsesstopp, ifølge fungerende administrasjonssjef, Mari Hult.
De fleste gruppelederne i Tromsø trodde ansettelsesstoppen fremdeles var gjeldende, og hadde ikke fått med seg beskjeden fra administrasjonen. Flere stusset derfor på at administrasjonen regnet den som opphevet.
SV-topp enig med radikalt Frp-forslag om å begynne med oppsigelser av ansatte på rådhuset
Det var på høy tid at ansettelsesstoppen ble opphevet. Den har blitt politisk vedtatt ved flere anledninger, over mange år, i kommunen. Likevel har man sett at det har blitt gjort ansettelser over en lav sko, også utover primærtjenestene som skole og helse. Stadig nye næringskonsulenter, rådgivere og byråkrater ansettes, mens rammene til skole og barnevern må nedjusteres. Kommunestyret kan ikke være kjent med at politiske vedtak ikke etterleves. Derfor har den angivelige ansettelsesstoppen vært et pinlig kapittel for byens politikere.
Alvoret har endelig sunket inn
Høyre og Frp haster nå etter å gjøre vedtak om å stoppe alle ansettelser.
– Vi må ta opp saken i neste ukes kommunestyremøte og se på om vi bør fatte et nytt vedtak så fort som mulig, sa Høyres gruppeleder Sebastian Henriksen i gårsdagens iTromsø.
Men det er lite vits å vedta en politikk som uansett ikke etterleves. Det er åpenbart andre grep som må til, og andre politiske virkemidler som må benyttes for å ta ned driftsnivået på rådhuset.
Opphevinga av ansettelsesstoppen må ikke sees på som noen frislipp til å lyse ut nye stillinger på rådhuset. Tvert mot må administrasjonen vurdere om de har råd til å fylle stillingene som for øyeblikket er lyst ut.
Dersom politikerne ikke har tillit til at administrasjonen ikke klarer å føre en restriktiv ansettelsespolitikk uten slike vedtak, må man spørre om de har den nødvendige tilliten som kreves til den administrative ledelsen i kommunen.