Oppdrettsnæringa er svært lønnsom, og får nyte godt av fellesskapets ressurser. Da er det riktig at de bidrar ekstra inn i kystkommunekassene. Det er både politikere og næringa selv enige om – uenighetene har dreid seg om hvilke innordning en ytterligere skattlegging skal ha.
Fiskeriministeren om ny lakseavgift: – Nå må da Fylkesnes være fornøyd, han får det jo endelig som han vil
Kommunens inntekter fra oppdrettsnæringa har fram til nå kommet gjennom havbruksfondet. En uforutsigbar ordning, som gir penger til kommunene som legger til rette for nye brukstillatelser av fjordområder, basert på inntektene fra salg av nevnte tillatelser. Dette er vanskelig for kommuner å budsjettere med, samtidig som det fordrer konstant vekst i næringa.
Så kan man naturligvis diskutere størrelsen på avgiften, om 40 øre er i minste laget per kilo, for en usedvanlig lønnsom næring. Likevel kan det være rimelig å legge seg på et slikt nivå for den nye avgiften, for å heller justere ved behov senere.
Behovet for en slik avgift ble godt illustrert i en sak i Fiskeribladet i november. Der kunne vi lese at Lerøy i 2018 solgte laks for 443 millioner i Sør-Varanger, med en fortjenestemargin på 218 millioner. Samtidig bidro de, ifølge Fiskeribladets beregninger, totalt med kun 8,3 millioner kroner i skatt til kommunen, om man regnet med både eiendomsskatt, snittinntekt fra havbruksfondet og kommunens inntekter for de sysselsatte i selskapet.
Derfor er den nye ordninga mer forutsigbar, samtidig som den sørger for inntekter til kommunene, basert på omfanget av havbruk i deres kommune. Så langt, alt vel. Men det regjeringa ikke snakker like høyt om, er at der inntektene fra brukstillatelsene nesten i sin helhet før har gått til kommunene – skal nå kun 25 prosent gå til kystkommunene, mens det øvrige skal gå til staten.
Regjeringen innfører «lakseskatt» - vil gi en halv milliard til oppdrettskommunene
Dette virker ytterligere uforståelig i en tid hvor kommunene Norge rundt rammes hardt – og ikke kan gjøre som staten nå, ved å stadig grave dypere i oljefondet for å dekke sine utgifter. Tvert imot, ville det vært et enda tydeligere insentiv for kommunene å være positiv til næringslivet.
Det er forståelig at regjeringa ønsker å sikre egne inntekter i en usikker tid med store utgifter, men her har man forregnet seg. Regjeringa bør heller sikre at pengene blir hvor verdiskapninga skjer, slik at man belønner lokale folkevalgte som ønsker velkomment næringsliv – men også som kompensasjon for at det legges beslag på kystområder.
Forslaget skal behandles i Stortinget. Vi håper at et flertall av våre fremste folkevalgte ser verdien av å sette handling bak ordene om å styrke Kommune-Norge – og ikke ved at enhver styrking av lokaldemokratiet skal ha en pris, ved at en annen inntektskilde forsvinner.