Kommentaren

Redselen for å virke dum

De yngre generasjonene har lavere IQ enn sine foreldre, leste jeg i en forskningsrapport på søndag. Ja, for ellers hadde vel barna mine hjulpet meg med hjemmeoppgavene, og ikke motsatt.
leder

Jeg har en gang møtt Europas mest intelligente mann. Han lærte meg noe jeg aldri ville trodd jeg skulle få høre fra en med det utgangspunktet.

I generasjon etter generasjon har barna fått litt høyere IQ enn foreldrene. Dette fenomenet har fått navnet Flynn-effekten, etter den newzealandske forskeren James Flynn, som først oppdaget dette på 1980-tallet. Barn hadde i årtier fått litt høyere score på IQ-tester enn sine foreldrene. Og deres barn igjen har gjort det enda bedre.


Høsten 2017 publiserte Flynn imidlertid en ny studie i tidsskriftet «Intelligence», som viste at trenden hadde snudd. IQ-scoren falt, og da hovedsakelig i Skandinavia og Finland, men også i en rekke andre økonomisk sterke land. Nedgangen var ikke stor, det dreide seg bare om et gjennomsnittlig tap på 0,23 IQ-poeng per år. Skiftet virker å ha skjedd litt inn på 1990-tallet, for dem født etter 1975. Selv om endringene er ørsmå – fra år til år – har likevel de nordiske landene tapt 6,85 IQ-poeng over 30 år, ifølge Flynns beregninger. Finland og Norge har tapt mest, Danmark litt mindre.

Nå leter ekspertene etter forklaringen. Selv tror jeg allerede at jeg har en anelse om hvor svaret ligger. Når man «gamer» så lenge at man nesten segner om, fordi man har glemt å få i seg næring, sier det seg selv at IQ'en har blitt senket under nivået der man skjønner at man må få i seg mat. Dette pleier i alle fall jeg å fortelle mine Fortnite- og FIFA-slaver. Ekspertene har selvsagt ikke slått seg til ro med en slik forklaring.

Teoriene har gått i tre retninger: at det kunne være gener, at det er påvirket av innvandringsstrømmen eller at det har med utdannelse og skolesystem å gjøre. Ved å sammenligne hvordan tallene så ut i familier – hos brødre med samme foreldre – gikk man bort fra gener som forklaringsmodell.

Tallene for dem som hadde samme etnisitet og bakgrunn viste også en nedadgående kurve år for år, så befolkningsstrømmen kunne heller ikke brukes som forklaring. Da er det bare utdannelse og skolesystem igjen. Dette, med mindre IQ-testene er for dårlige til å måle de nye egenskapene den yngre generasjonen har ervervet seg. Kan på ingen måte utelukke dette.

Intelligenstester blir generelt delt inn i tre delundersøkelser: én som testet matematisk evne, én for ordforståelse og en tredje mer klassisk IQ-test, som tester abstrakt tenking. Nedgangen er særlig tydelig i de to førstnevnte, noe som peker i retning av at undervisning er en sentral faktor.

Har man dårligere ordforråd, scorer man svakere på den delen av IQ-testen. Det samme gjelder hvis man har jobbet lite med matematiske problemstillinger. Begge delene har selvsagt med skolering å gjøre. Ungdom leser ikke bøker lenger - dette spiller åpenbart inn.

Jeg har selvfølgelig ikke noe grunnlag for å stille meg til doms over målemetodene, men sliter likevel med å akseptere de mest åpenbare skjevhetene. Folk i jobber som den jeg har vil for eksempel ha en kjempefordel på ordforståelsestesten. Skulle også bare mangle, når man arbeider med dette til daglig. Samtidig evner jeg knapt å montere et IKEA-skap. Hvor smart er man da?

Noen bruker intelligensen som et våpen for å dupere andre. Jeg har sett mange i min bransje systematisk underminere andres argumentasjon ved å påpeke språklige feil. Motbydelig maktmisbruk, spør du meg. En av Norges mest intelligente journalister, Hans Wilhelm Steinfeld, er en slik – som aktivt bruker sitt vidd til å sette andre på plass.

Samfunnet har en tendens til å unnskylde dårlig oppførsel fra dem som blir ansett som genier på et eller annet område. Stan Getz og Jeff Beck er for eksempel musikere som hele karrieren har fått ture frem som de ønsket – av den enkle grunnen at de er suverene på sitt instrument. Hvorfor det skal være greit å være drittsekk bare fordi man er smart, har jeg aldri skjønt.

De aller fleste har en grunnleggende redsel for å fremstå som dum. Det er derfor de går stille i dørene om både skolekarakterer og IQ-tester. Dem som forsøker å fremheve sine oppgaveløserbegavelser, blir raskt straffet i sosiale lag. Det er til og med mer akseptert å skryte av sportsprestasjoner eller rikdom.

Det har sirkulert en «meme» med et bokomslag som oversatt lyder «Vitsen din er rent faktisk ukorrekt – en guide til å dø alene». Den forteller mye. Ingen liker å føle seg mindreverdig, det er derfor vi skyr folk som får oss til å gjøre det. Jeg satt en gang i et utvalg som skulle gjøre en lederansettelse, og da én av søkerne hadde oppført «Mensa-medlemskap» som en av sine kvaliteter, puttet kollegaen min søknaden rett i søpla.

Vi har ikke noe mot at folk er smartere enn oss, vi bare liker dårlig å få gnidd det inn. Helst vil vi fremstå som smartere enn det vi er. Donald Trump har gått så langt som å true skoler og universiteter han har gått på med søksmål, for å forhindre at detaljer om hans karakterer eller tester skal komme ut. Nå har vel uansett hans anbefalinger om å drikke blekemiddel mot korona og å bruke atomvåpen for å stoppe «hurricaner» gitt oss hint om at han ikke er det «stabile geniet» han hevder.

Jeg har en gang møtt Europas mest intelligente mann, i forbindelse med en jobb. Jola Sigmond har ifølge målinger en IQ-score på 192. Bare sånn at man skjønner hva det betyr, er dette ett poeng mer enn Albert Einstein. Han snakker 10 språk flytende, jobber med arkitektur og kodeknekking, og lager mange av IQ-testene folk måles med.

Det befriende med å møte ham var at jeg ikke trengte å være redd for å virke dum. I forhold til hans tankeprosesser, ville mine uansett komme til kort, så jeg spurte ham masse tullespørsmål à la: «Er du en sånn mann som ikke tør bli sammen med damer som er mer intelligente enn deg selv?» og «Føler du at du må helle innpå øl for å senke intelligensen til et nivå som er litt nærmere mitt?»

En av overraskelsene jeg fant ut i samtalen, var at han hadde droppet ut av skolen som ungdom. I likhet med Einstein, har jeg senere skjønt. Han syntes den intellektuelle ballasten var en byrde i starten, og begynte heller å jobbe som setter på et trykkeri, og senere som DJ. Det var først da han ble eldre at han tok opp studier.

Jeg spurte ham om han foretrakk omgang med andre hyperintelligente, men intelligens mente han ikke var noen faktor som i seg selv var interessant: «Hvis ikke intelligensen anvendes på en kreativ måte, er den fullstendig verdiløs. Jeg vil helst være sammen med kreative folk».

Så slapp helt av, alle dere som er yngre enn meg. Selv om studiene viser at dere er stupteite, må dere bare sørge for å være kreative.