Tromsø kommunestyre sa i sitt aprilmøte nei til Arctic Centers hyttelandsbyplaner, med 23 mot 20 stemmer. Det er likevel lite som tyder på at dette er over.

Dagen etter kunne iTromsø avdekke at ingen av de ovennevnte politikerne hadde skrevet brevet, men at de bare hadde signert en klage forfattet av advokat Brynjar Østgård, Erik Joachimsen, daglig i Arctic Center og Knut Wilhelmsen, største eier i selskapet.

At dette virker formelt lurvete er nå én sak. Men det er forstemmende at politikerne, og særlig Høyres gruppeleder som frontet lovlighetskontroll, ikke har vært åpen om hvem som står bak klagen fra start. Når det først i ettertid blir kjent at det er utbygger som har skrevet og levert klagen, fremstår det som om politikerne som har signert klagen lar seg bruke som stråmenn, i en sak som stadig blir mer politisk betent. Dette kunne vært unngått ved å være ryddig og åpen fra start.

Som om ikke dette var nok, har også Arbeiderpartiet kastet seg inn i saken på nytt, og varsler at de vil støtte klagen. Ap må ta på seg ansvar for den dårlige behandlinga i kommunestyret i april, da de ikke klarte å levere et forslag før i tolvte time, uten at kommunestyrets medlemmer får mulighet å sette seg inn i forslaget. Da oppstår slike floker som nå. Partiet må gjerne fastholde at de mener det samme, nå som da, men utad virker det som om de skifter standpunkt nok en gang.

Tromsø kommune begynner å få et tvilsomt og berettiget rykte på seg for å være vinglete, lite samkjørte, uforutsigbare og parodisk kranglete når større prosjekt skal settes iverksettes. E8-traseen gjennom Ramfjord. Utbedring av Kvaløyforbindelsen. Endeløse omkamper om bompenger og byvekstavtale. En rekke enkeltsaker som skaper et helhetlig inntrykk av rør, kaos, omkamper og ei politisk slagmark med flere tapere enn vinnere.

Uavhengig av hva man mener om Arctic Center-planene fremstår denne saken uryddig håndtert fra ende til annen, og det gir ikke økt tillit til byens politikere, på noen side av det politiske spekteret.