Det var ingen bombe at Arbeiderpartiet tirsdag stemte mot representantforslaget fra Per-Willy Amundsen (Frp) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV) om å realisere Nord-Norgebanen. Både SV, Sp, Frp, Rødt og MDG stemte for. Forslaget fikk 30 stemmer, mens 56 representanter stemte mot, og Ap ble dermed partiet som vippet det i disfavør.
Deres varslede motstemme kan dermed sette en stopp for videre planer om å bygge jernbane nordover fra Fauske til Tromsø. Varslet eller ikke, må dette sies å være dypt skuffende fra et Arbeiderparti som fra før sliter i nord.
I en InFact-undersøkelse gjort i Troms og Finnmark for NRK, Bladet Nordlys og iFinnmark i august i fjor, svarte 77,7 prosent av de spurte at de ønsket en utbygging av jernbane nordover, uavhengig av hvilken partipolitisk tilhørighet de har. En lignende undersøkelse Respons Analyse gjorde for VG viste samtidig at seks av ti nordmenn, over hele landet, er positive. Kun 20 prosent var negative.
Da denne nasjonalt anliggende saken noe uventet ble en het potet under fjorårets fylkes- og kommunevalg, kom Per-Willy Amundsen kjapt på banen og gikk mot sin egen regjering i saken. I mellomtiden har han på imponerende vis fått med seg hele stortingsgruppen for jernbanen, i en sjelden politisk konstellasjon mellom dem og SV.
Mens Høyre og Erna Solberg plumpet i salaten med sin futuristiske tro på at førerløse trailere en gang i fremtiden vil dekke behovet for tog, kom Jonas Gahr Støre og Ap sent på banen, altfor sent vil nok de fleste i nord si, og da med et mer tåkete «vi ønsker også bane til nord», etterfulgt av «men dette må utredes mer» osv. At planene om Nord-Norgebane har vært utredet i over en mannsalder fra før var nå én sak. At Ap gjorde et av sine sitt svakeste valg i nord siden krigen er en annen.
Det svake valgresultatet kan selvsagt forklares med mange og andre faktorer, men det synes likevel tydelig at Ap med tirsdagens nei har vekket både harme og hoderysting hos folk i nord. At en bane nordover vil koste mye penger er det liten tvil om, men når Stortinget samtidig har bevilget astronomiske summer til andre veiprosjekter er ikke et anslag på 100-140 milliarder avskrekkende høyt, for et prosjekt som vil binde hele landet sammen i skinner.
350 milliarder for å gjøre strekningen Trondheim-Kristiansand fergefri er gitt. Samme 40 milliarder for en 15 kilometer kort og gigantisk motorvei mellom Asker og Bærum. I samme tidsrom har over 300 millioner blitt brukt på et totalt unødvendig og lattervekkende navnebytte fra NSB til Vy.
I dette bildet er en utvidelse av Nord-Norgebanen helt innenfor, også økonomisk. Det handler om grønn infrastruktur rigget for fremtiden, det handler om å lette og sikre veier mot tungtransport og å ha samferdselspolitiske visjoner som også gjelder for befolkningen nord for polarsirkelen. Det er en stor investering, men også en investering som vil stå seg langt lengre enn Jernbanedirektoratets lønnsomhetskalkyler. At vi i tiden fremover vil trenge større byggeprosjekt for å få fart på økonomien igjen, styrker også argumentene.
Samtidig har Arbeiderpartiet gått lenger enn de noen gang har gjort tidligere i å si at de ønsker å bygge Nord-Norgebanen, men at de mener framgangsmåten til forsalget som nå har blitt behandlet er feil. Det forplikter. Nå gjenstår det å se om deres formaninger om at de «egentlig» er for Nord-Norgebanen vil bli fulgt av handling, med en prosess partiet selv kan stille seg bak, eller om det hele er en bortforklaring, for nok en gang å skrinlegge hele jernbaneprosjektet i nord.
Vi vil dernest advare mot en utvikling i også denne debatten, der de retoriske virkemidlene blir stadig mer splittende, usaklige og stygge. Å være mot utbygging av Nord-Norgebanen er i høyeste fortsatt et legitimt standpunkt, som jo også har flertall i Stortinget.
Å vise varsomhet med offentlige midler er heller ikke negativt, snarere heller tvert imot. Derfor tjener det heller ikke saken å kalle dette Ap-neiet for et historisk svik mot landsdelen, at de spytter på landsdelen etc. Det er mer enn nok gode argumenter for å bygge jernbane enn at man trenger ty til den type retorikk.
Det har ikke blitt bygget én meter jernbane lenger nord siden 1958. At Arbeiderpartiet fortsatt henger i nødbremsen og roper på flere utredninger er nok neppe det beste velgermagneten inn mot neste års stortingsvalg. Derfor kan de fort bli straffet og plassert på perrongen, sammen med Høyre.