Tenk dét: I Tromsø har vi et flertall av politikere og innbyggere som er villig til å innføre nye avgifter i form av bompenger for å få mindre kø, hyppigere kollektivtransport, bedre vei og sunnere miljø. Og slik har det vært i flere år, men til tross for et lokalt ønske er det ingenting som tyder på at vi får på plass en byvekstavtale med staten med det første.

Denne uka kom vi likevel litt nærmere en byvekstavtale for Tromsø, skal vi tro regjeringa.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) vedtok nemlig mandag et nytt såkalt nullvekstmål. Grunnen til at et slik byråkratisk måltall er viktig, er at da regjeringa i fjor høst fikk på plass et bompengeforlik, var et av kravene at ingen nye byvekstavtaler skulle igangsettes før et nytt nullvekstmål kom på plass. Nullvekstmålet lød tidligere at det ikke skulle være vekst i privat biltrafikk for at kommunene skulle få statlige midler til infrastruktur. Det nye målet lyder som følger:

Nesten ett år har det tatt å få på plass denne setninga. Det er uforståelig lang tid. Likevel er det nye målet nesten antiklimatisk enkelt, med formuleringer de aller fleste vil kunne stille seg bak. Mindre kø, bedre luft og mindre utslipp er et felles gode for alle.

De evige utsettelsene av denne prosessen har satt Tromsø i en skvis, og timingen kunne ikke vært verre for innføring av en ny avgift som bompenger. Mange har dårligere råd som følge av korona-krisen, og flere står uten jobb. Ingen politikere ønsker å fortelle folk med dårlig råd hvorfor de nå får enda en utgift. Sjøl om de med aller dårligst råd kommer best ut av bompengeregimet, med bedre busstilbud og bedre tilrettelegging for gang og sykkel.

Vi har hørt fra kommunalt hold at Tromsø er klar for å inngå en avtale, men at vi må vente til staten er klar til å forhandle, og at de må forhandle ferdig med andre storbyer først. Måten denne prosessen er lagt opp fra sentralt hold er unødvendig byråkratisk, og under enhver kritikk.

Det er lite som er så sjarmerende med norske myndigheter, som når offentlige institusjoner krangler og klager innbyrdes på hverandre. Kommunen vil ha klarsignal fra staten. Regjeringa ber på sin side Tromsø prioritere klarere hvilke tiltak de vil ha, og forlanger nå en større grad av egenfinansiering av investeringer.

Kravet om økt egenfinansiering fra kommunene kan på den ene siden sikre mer nøkternhet på lokalt plan for valg av prosjekt, slik at man ikke ender opp som i Harstad med å bruke opp alle inntektene før man har fått bygd prosjektene man planla og lovde befolkningen.

På den andre siden er det uheldig kontinuerlig å endre spillereglene for å få på plass byvekstavtalen. Det har allerede krevd mye av lokalpolitikerne å finne sammen på tvers av det politiske spekteret, noe som i utgangspunktet er en prestasjon. Nå må politikerne tilbake til forhandlingsbordet lokalt, for å gjøre enda tøffere prioriteringer, hvor man attpåtil risikerer å ikke oppnå et like bredt forlik.

Allerede har vi sett hvordan Høyre under Hans Petter Kvaals ledelse i valgkampen var svært uklar på hva de egentlig mente om byvekstavtalen. Plutselig ville de ha en mini-variant av planene, hvor blant annet alt som handlet om sykling skulle skrotes.

Det har ikke hjulpet at kommunen tidligere har måttet forholde seg til samferdselsministere fra Frp som har hatt lyst til å skrote hver og én avtale som involverer nye bompengekostnader.

I et intervju med iTromsø sier statssekretær Ingelin Noresjø (KrF) i samferdselsdepartementet skal komme raskt i gang med forhandlingene med Tromsø, og at vi nå «står først i køa» for forhandlinger med staten.

Da bompengeforliket lokalt ble inngått i starten av 2017 mellom alle partier unntatt Frp, mente man at bomstasjonene kunne vært oppe før lokalvalget høsten 2019. «Jeg blir veldig overrasket hvis prosessen tar to år», sier statssekretæren nå, tre år senere.

Men bompenger er ikke den eneste avgiften Tromsø-politikerne nå skal vurdere å pålegge bilistene i byen. De må også ta stilling på nytt til innføring av piggdekkavgift. Miljødirektoratet godtok ikke kommunens tiltak for å bedre luften i kommunen, som de mener ikke sikrer god nok luftkvalitet til innbyggerne i henhold til gjeldende lovverk.

Dermed skal to nye bilavgifter behandles samtidig i Tromsø, i en tid hvor folks økonomi er mer usikker enn på mange år. Skal avgiftene ha støtte i befolkningen, er man helt avhengig av håndfast, umiddelbar uttelling, slik at velgerne føler at de får noe igjen for prisen som betales.

Og mens piggdekkavgift kan ligge rundt neste sving, er en byvekstavtale og bompenger enda et godt stykke utenfor rekkevidde.

Statssekretær Ingelin Noresjø (KrF) og samferdselsminister Knut Arild Hareide får tilgi oss om vi ikke tror at prosessen om byvekstavtale kommer til å gå spesielt raskt nå heller, til tross for deres lovnader.

Heldigvis er de rause med tilgivelsene i kretsene hvor de to vanker.