Kommentaren

Russen må skjerpe seg – nå har det virkelig gått for langt!

Skal man ikke få lov til å ha selv sommeren i fred for russefeiringa? Jeg bare spør.
leder

Som en årlig foreteelse på linje med «Grevinnen og hovmesteren», kommer klagene når russen setter i gang. Ikke har de folkeskikk, ikke tar de hensyn og ikke viser de måtelighet. Det faste mantraet om at man må få stoppet styggedommen melder seg – blant alle som er for senile til å huske hvordan det var tidligere.

I mandagens Nordlys ble det slått opp bilder av ødeleggelsene russen har forårsaket. Jeg teller nesten fem knuste flasker. Ja, selv et par flattrampede ølbokser. Etter sjokkfremstillingen å dømme, skulle man nesten tro noen hadde satt fyr på biler og knust alle vinduene på Rådhuset.

Det er derimot snakk om den årlige folkeforargelsen, russefeiringen, bare at videregåendekullet har vært så omtenksomme at de utsatte den til Folkehelseinstituttet mente det var forsvarlig – noe som også gjorde at eksamen ble avlagt uten påvirkning av uker med fyll og rangling.

I det hele tatt kunne man nesten ikke forestille seg mer omtenksom feiring – på sommeren, uten smittefare og med karakterkortet allerede utlevert. Russepresident for tromsørussen, Erlend Bergeton Berg, sa til og med at de planla å flytte seg fra Bukta til Finnvika når det ble natt, slik at de ikke skulle plage naboene. Kan ikke huske at vi noensinne var så omtenksomme. Å forarge dem som bodde rundt var liksom noe av greia.

Og hvilken krise er det uansett om man mister noen timer søvn en natt? Jeg unner dem å feste og kose seg – selv på min bekostning.

At de skal ha blitt så rolige at de ikke skaper liv, trenger dere ikke være bekymret for. Som en av de nærmeste naboene til Bukta, kan jeg bekrefte at korona ikke har tatt livet av det berømte lyd-drønnet når de passerer. De har tatt seg råd til bass i bilstereoene, for å si det sånn. Og volumet er, som ved tidligere år, så høyt at bilalarmer går av og bikkjene rømmer.

For fem år siden begynte russen en tradisjon hvor de dro til Hellas på russetur, og da fortrinnsvis for å slåss. I år er det selvsagt uaktuelt å reise, men så fornuftige som årets russ har vært, ville de antakeligvis heller dratt til flyktningleirer i Gaza for å hjelpe til.

Russeavis er en tradisjon jeg savner. Nå var kanskje ikke den politiske brodden i blekka Skjalg Fjellheim i Nordlys og jeg produserte som russ all verden, og det er mulig at det kun var underholdning for oss som lagde den. Det er sikkert også dem som mener at det bare har gått nedover med oss begge siden den gang. Som institusjon synes jeg likevel russeavis var en fin og samlende ting.

Når det er sagt, er det kanskje ikke så rart at russen ikke driver med slikt lenger. Papiravis har blitt like fremmed for dagens unge som opptakskassett eller walkman. Skulle de lagd noe, ville et spill til Nintendo Switch eller en Tik Tok-dansevideo vært mer naturlig.

Selv om jeg synes årets russ har gjort det meste rett, er det én liten detalj jeg ville justert for å få det helt i verdensklasse. Her kan man imidlertid heller ikke klandre de unge voksne, for det er jo ikke like greit å holde seg orientert om alle godsakene som finnes i musikkverden.

Jeg har derfor lagd en spilleliste på Spotify, til fri benyttelse, slik at russen kan oppgradere musikkvalget. Dette tar jeg selvsagt ikke betalt for. Det er kun ment som omsorg, slik at de skal slippe å plages med musikken de – av mangel på andre alternativer – nå spiller i russebussene.

På den måten får jeg brakt arven – som godlyden til Beatles, Tom Waits og Prince er – til neste generasjon. Reaksjonen kommer garantert til å være: «Hvorfor har ingen vist oss disse gullskattene før? Her har vi lidd oss gjennom Broiler og Travis Scott en hel ungdomstid». Jeg trenger ikke noe for det, bare husk meg i takketalen.

Jeg tror også naboene blir betraktelig mye mindre sure, om de ristes ut av senga av høy lyd, og plutselig tenker: «Å ja, Splitter Pine».

Verden er mer fylt av alvor og tungsinn enn den har vært på flere tiår. 2020 er i særdeleshet et år mange av oss kommer til å huske med negativt fortegn. At noen ungdommer, for en liten og avgrenset periode, velger å feste og feire avslutningen på 13 års skolegang, er da noe alle og enhver bare får bære over med.