Kommentaren

Må vi gjennom samme hestekuren hvis vi får en ny koronabølge?

Ekspertene forbereder seg på en ny økning i smittetilfeller, men mener at erfaringer gjør at vi ikke trenger å gjøre nøyaktig det samme som sist.

  Foto: Heiko Junge/NTB scanpix

leder

27. juli gikk WHO, Verdens helseorganisasjon, ut med advarsler om å endre koronareglene for ofte. I en pressekonferanse i Genève gikk sjefen for krisehåndtering i WHO, Mike Ryan, langt i å hevde at det er vanskelig å få fram budskapet hvis reglene stadig endres.

«Det er vanskelig for skolene å skjønne hva som egentlig gjelder og det er vanskelig for næringslivet å forholde seg til stadig nye bestemmelser», sa Ryan. Han understreket at folk lettere lar være å følge reglene hvis de endres for ofte. Også når det gjelder måling av effekten tiltakene har, er lettere å få dette til hvis reglene holdes konstant over en periode. Alternativet skaper ofte forvirring.

Det ble ikke pekt på spesifikke land, men bare nevnt at en rekke regjeringer har justert reiseregler og regler for bruk av munnbind. Vi kan selvsagt spørre oss selv om en slik kritikk også gjelder Norge, hvor reglene om hvor man kan reise og hva som kan være åpent endres nærmest ukentlig. Helseminister Bent Høie (H) mener at kritikken ikke er myntet på oss, og at Norge har hatt stabile koronaregler.

«Jeg er enig med WHO og derfor har vi også prøvd å ha veldig stabile regler i Norge etter at vi fikk kontroll på smittesituasjonen. Nemlig å holde minst én meters avstand, vaske hendene, holde seg hjemme hvis man er syk og la seg teste», sa Høie til NRK.

Hvilke land det er trygt å reise til er i alle fall i konstant endring, der områder som har blitt merket grønne fort kan bli merket røde igjen. Mange svenske provinser har derimot gått fra å være røde til å bli grønne igjen. Dette burde i alle fall være en kime til forvirring.

Høie mener at det ikke er dette WHO tenker på med utspillet, men mer om konkret å forholde seg til smittesituasjonen når det gjelder reiseråd. Smittesituasjonen vil nødvendigvis endre seg, mener han.

Jeg holder med ham i at å fastholde på samme reisereglene selv om smitten blir totalt borte, ikke virker logisk. Da ville man jo måtte holde konstant stengt uavhengig av smittesituasjonen, noe WHO definitivt ikke anbefaler. Reiserådene er nødt til å endre seg med utviklingen når det gjelder smittetilfeller. Spania har opplevd et nytt oppbluss av smitte, etter at det ble åpnet for å reise i landet igjen. Det bites nå negler idet gjester fra Europa begynner å valfarte norske fjorder igjen.

Antall bekreftede smittetilfeller i verden har doblet seg til 16 millioner i løpet av de siste seks ukene, viser tall fra WHO. Norge har foreløpig ikke sett noen økning, og ligger for tiden under 20 smittetilfeller per dag, med ingen nye koronadødsfall på 12 dager.

Smittesituasjonen er en helt annen enn i mars, sier Gunnveig Grødeland, forsker på immunologi og vaksineutvikling på Immunologisk institutt ved Universitetet i Oslo til VG. Men pandemien er ikke over. «Vi kan se konturene av at en bølge nummer to sannsynligvis kommer», fremholder hun.

Dette begrunner hun i at nordmenn både reiser og beveger seg mer rundt. Dette muliggjør en ny bølge. Ifølge Grødeland betyr en «smittebølge» at det kommer en rask økning i antall smittetilfeller. Det innebærer blant annet at man ikke har kontroll på utbruddet, iallfall i starten av bølgen.

Fortsatt har Norge en flat smittetrend, ifølge VGs tallspesial, men i én norsk kommune er trenden stigende: Moss. Her kan smitten spores til tre smittebærere – to av dem har vært på utenlandsreise. Den ene klyngen stammer fra et privat selskap hvor til sammen 16 personer ble smittet. Hvis man ser en større oppblomstring, vil det være en bølge nummer to, som høyst sannsynlig blir minst på nivå med den forrige, ifølge Grødeland.

Professor i medisinsk biologi ved Universitetet i Tromsø, Ørjan Olsvik, ser imidlertid lyspunkter. I og med at de har sporet «pasient 0» i Moss, tyder det på at man har kontroll og unngår de eksplosive utbruddene. Han mener at man ikke plutselig vil få 300 nye smittede på ett sted, snarere 10 til 15.

Olsvik er ikke enig med den svenske statsepidemiologen Anders Tegnells utsagn fra forrige uke om at Sverige vil få det lettere enn Norge i en potensiell, ny smittebølge. Enorme utbrudd, som man har sett i Sverige, vil vi ikke få, ifølge Olsvik.

Det er nesten hundre kommuner i Norge som ikke har hatt ett eneste smittetilfelle. Lokalt har man opptrådt klokt og kommunene har god kapasitet. Rebecca Cox, leder for Influensasenteret ved Universitetet i Bergen, mener at omfanget ved en ny bølge spesielt vil avhenge av forsiktigheten de som har reist utenlands utviser. Man må ikke ta lett på karantenereglene når man kommer fra land hvor dette utløses.

Man bør også følge lokale påbud i landene man er i, med henhold til å bære maske. Selv om Norge har klart seg godt uten et slikt påbud, vil det være naivt å tro at man i områder med langt flere smittebærere også kan droppe det.

Gunnveig Grødeland kommer imidlertid med et aldri så lite varsku. Ekspertene er ikke sikre på om de lokale utbruddene kommer av at folk er mer eksponert når de har vært på reiser, eller om koronaviruset har blitt litt bedre til å formere seg. Virus kan enten utvikle seg til å bli mindre smittsomt og mer farlig, eller mindre farlig og mer smittsomt. Det sistnevnte er mest sannsynlig. Dette vanskeliggjør smittesporingen, og vil gi større smittetall i en bølge nummer to.

Hvis det blir en ny nedstengning, vil den se svært annerledes ut enn den som var i mars/april, mener professor Olsvik. Han tror Norge kan havne i en smittesituasjon hvor man delvis må stenge områder og regioner, men han tror skoler og barnehager ikke stenges i en runde nummer to. Noe av det man har lært er at smitten ikke er stor i skoler og barnehager. Det samme gjelder for treningssenter og idrettsanlegg. Også FHI advarer mot en ny totalnedstengning – selv med oppblussing av smitte.

Helt kvitt korona blir vi ikke før en vaksine foreligger, og samme hva Donald Trump hevder, vil noe slikt ikke foreligge i november. BBCs vitenskapsjournalist, Richard Fisher, som har deltatt ved vaksineforsøkene ved Oxford University sier at forventningene til når det amerikanske Operation Warp Speed skal ha en vaksine klar, som er tilstrekkelig testet for bivirkninger, ikke vil være tilgjengelig i år.

Foreløpig testing tyder også på at man sannsynligvis vil trenge flere enn én vaksine for å bli kvitt sykdommen fullstendig. Ifølge Fisher vil folk likevel være beskyttet selv, men vil kunne smitte andre, som kanskje ikke har blitt vaksinert.

Kavaleriet er på vei – det vil bare ta litt tid.