Kommentaren

Hvordan skal passasjerer kunne stole på Hurtigruten igjen?

I sin iver etter å forhindre omdømmetap, har Hurtigruten sørget for at man i fremtiden ikke vil kunne stole på dem.
leder

Det er noe forstemmende ved å observere dramaet rundt det store smitteutbruddet på Hurtigruten. I Norge er vi vant med at vi kan stole på det vi har blitt fortalt om korona. Dette har vært noe av styrken vår i kampen mot viruset. Både FHI, nasjonale- og lokale myndigheter har hele veien forfektet at vi skal opplyse om alt vi vet med henhold til smittespredning. Det er derfor skremmende når vi oppdager at tilfeller kan ha blitt forsøkt holdt skjult for offentligheten.

Ifølge eposter VG har fått tak i, virker det som om det er nettopp dette som har skjedd i den foreløpig største korona-skandalen i landet. Både FHI og Hadsel kommune var klare på at informasjonen måtte ut, men ifølge e-postene var det Hurtigruten som ikke ville at saken skulle bli kjent. De har bevisst forsøkt å forhindre at opplysninger ble offentlige, og på den måten sannsynligvis bidratt til å gjøre situasjonen enda verre.


Stoppet smittevarsel: «Hurtigruten ønsker ikke at dette skal komme ut»

Hurtigruten tok affære da Hadsel kommune ville sende ut pressemelding om at en av deres innbyggere var blitt smittet på et hurtigruteskip.


Utgangspunktet var at det onsdag ble bekreftet covid-19-smitte hos én person i Hadsel kommune i Nordland. Smittesporingen kunne stamme fra seilas med «MS Roald Amundsen», mente både smittelegen og kommunelegen i Hadsel kommune samt Folkehelseinstituttet (FHI). Hurtigruten informerte verken besetning eller passasjerer om mistanken.

Fredag sprakk nyheten, og hundrevis av de reisende ble satt i karantene. Det de ikke visste var at opplysningen var kjent allerede to dager før.

Foreløpig er det snakk om 36 smittede blant besetningsmedlemmene og fire blant passasjerene, men med den håpløst klønete håndteringen er det ikke usannsynlig at flere har blitt smittet. La oss bare håpe at dette ikke ender opp med å koste liv.

I land som USA og Brasil har myndighetene ikke bare vinglet, men innimellom direkte feilinformert om smitte, i forsøk på å forhindre at dette skulle gå utover omdømmet, og dernest økonomien. I begge tilfellene har resultatet blitt at mange slutter å stole på rådene fra regjeringshold, slik at man får langt mer smitte. Og når sannheten så kommer for en dag blir økonomien som regel enda hardere rammet.


UNN mistenkte koronasmitte på Hurtigruten allerede fredag morgen

Hurtigrutens konsernsjef Daniel Skjeldam sa at de aldri ville ha sluppet noen av skipet hvis de hadde mistanke om at noen var smittet av covid-19. Ifølge UNN var denne mistanken klar fredag morgen.


Hvordan Hurtigruten igjen skal få passasjerer til å stole på dem, er nesten vanskelig å se. Dette er et tillitsbrudd av enorme proporsjoner. Vi har foreløpig ikke oversikt over absolutt alt som har skjedd i forbindelse med smitteutbruddet på Hurtigruten, men allerede kan vi konkludere med at det er en kjempeskandale. På mange nivåer.

Skipslegen hadde isolert to stykker som var syke, men konkluderte, ifølge ledelsen, med at det ikke var korona. Dette, selv om UNN hadde gitt beskjed om at symptomene samsvarte med sykdommen. At det i 2020 burde være soleklart mest nærliggende å sjekke om det var covid-19, er innlysende. Hvorfor så ikke har skjedd, virker nærmest forunderlig.

God ledelse handler ikke om å skyve skylden over på noen lengre ned. Ledelsen i Hurtigruten tar ikke på seg ansvaret, men gir indirekte skipslegen hele skylden. Han har foreløpig ikke uttalt seg, men hvis det stemmer at han litt for kjapt anslo at det ikke handlet om korona, har han selvsagt begått en grov feil.

Dette frikjenner likevel ikke ledelsen når det gjelder å informere besetningen, passasjerene og Tromsø kommune.

Når Hurtigruten først er knepet i å tilbakeholde essensiell informasjon, begynner man saktens også å lure på om heller ikke denne forklaringen medfører riktighet. Ønsket om å holde koronasmitte på Hurtigruten skjult, er i alle fall åpenbart utfra epostene.

Der kommer det frem at kaptein og rådgivende lege på Hurtigruten ba om at kommunikasjonsrådgiveren skulle kontaktes før en pressemelding kunne sendes ut. Hvorfor det tok to dager før informasjonen kom, er uforståelig.


Kommunen etterlyser helsepersonell som snakker filippinsk. Usikker på om Hurtigruten-besetningen forstår engelsk

Tromsø kommune har ansvar for å følge opp alle som er smittet av korona i kommunen og vil derfor samarbeide med helsepersonellet om bord på MS Roald Amundsen.


Ifølge smittelegen fra Hadsel var skipslegen opptatt av å formidle at det var strenge smittetiltak om bord, og at besetningen hovedsakelig var norske. Det var smittelegens klare oppfatning at Hurtigruten skulle melde fra til passasjerene. Dette ble ikke gjort før to dager senere. To dager er svært lang tid, når det er snakk om koronasmitte.

Som et apropos kan det nevnes at det senere har vist seg at mannskapet om bord i «MS Roald Amundsen» i stor grad var innleid, utenlandsk arbeidskraft. Mandag ble det avslørt i Nordlys at Hurtigruten i stedet for å hente inn de mange norske ansatte som har gått permittert, fikk filippinsk besetning som jobbet for en tredel av lønnen. Ifølge VG er 33 av de 36 smittede besetningsmedlemmene filippinske.

Dette begynner å bli alvorlig stygt for Hurtigruten. De mange snarveiene har gjort at de nå har gått seg fast i en alvorlig hengemyr.

Hvor kostbart dette ender opp med å bli, tør jeg ikke tenke på.