Helt siden 1893 har skip gått i rute opp og ned langs norskekysten, i det som etter hvert ble omtalt som «hurtigruta». Denne har i stor grad bidratt til å holde det langstrakte landet vårt samlet. Lenge før veier eller jernbane var utbygd, sørget den for frakt av livsnødvendige varer mellom landsdelene. Det var også den som muliggjorde at vi kunne besøke hverandre.

Særlig for Nord-Norges del var «hurtigruta» blodåren som holdt liv i samfunnet. På mange måter har den blitt en viktig del av vår identitet. Uten hurtigruta hadde ikke Nord-Norge sett ut som det gjør i dag. Selv om firmanavnet Hurtigruten har kommet til senere, ivaretar selskapet de samme funksjonen. Derfor smerter det oss så mye å se hvilket uføre denne livsviktige institusjonen har havnet i. Og bedre blir det ikke av at det i stor grad er selvforskyldt.

Dette er det største smitteutbruddet siden Norge var i «lockdown», og vi vet ikke hundre prosent hvor smitten stammer fra. Noe som i alle fall er på det rene, er at Hurtigruten har vært lemfeldig i sin covid-19-sjekking av besetningsmedlemmer fra et høyrisikoland. I tillegg har håndteringen som er gjort i etterkant bidratt til å gjøre dette til en av årets mest ødeleggende skandaler.

Etter at Hurtigruten ble gjort oppmerksomme på smittemistankene onsdag i forrige uke, gikk det to hele dager før de meldte fra om dette. Verken passasjerer eller besetningsmedlemmer ble orientert, og disse ble til og med sluppet i land i Tromsø, uten at man på forhånd hadde sjekket om disse var smittet.

Hurtigrutens konsernsjef Daniel Skjeldam har repetert kommunikasjonsfloskelen «grenseløst ærlig» hver gang han har uttalt seg til pressen. Likevel har han til stadighet blitt avslørt i nye løgner. Der Skjeldam kunne innrømmet den katastrofale tabben og lagt alle kortene på bordet, valgte han heller å «hurtigrote» dette alvorlig til. Situasjonen er nå så ille at vi nå snart tviler på alt de måtte hevde.

I stedet for å være «grenseløst ærlig», har han valgt å gjøre seg vanskelig tilgjengelig for mediene. Hurtigruteledelsen har bedt om ro, på grunn av at de er under granskning, og nektet å besvare de mange spørsmålene folk har på leppene. Denne granskningen er imidlertid noe de har bestilt selv. I praksis prøver man på den måten å legge lokk på saken i en lang periode.

Det virker nesten som om man forsøker å fremstille det som om Hurtigruten er offeret og pressen problemet. Den eneste grunnen til at de har innrømmet det lille de har, er fordi pressen har gjort avsløringer som har tvunget dem til det.

Essensiell informasjon blir tilbakeholdt, kun for å berge omdømmet. Og som resultat settes menneskers liv i fare. Heldigvis ble hemmeligholdet avslørt. Vær sjeleglade for at i alle fall lokale myndigheter og mediene gjør jobben sin.

Hver gang vi tror at vi har kommet til bunns i saken, oppdages det hull som drar fadesen enda dypere. Torsdag kom det fram at Tromsø kommune hadde fratatt de to legene på Hurtigruten ansvaret om bord. Dette skjedde etter at helsepersonell fra kommunen hadde inspeksjon på skipet onsdag ettermiddag, blant de 160 besetningsmedlemmene som oppholder seg der. Da viste det seg at flere av dem som hadde testet negativt hadde delt lugarer med noen som hadde testet positivt, og nå viste symptomer på covid-19.

Kommuneoverlege Kathrine Kristoffersen opplyser at samarbeidet med skipslegene har vært utfordrende. «Vi får ikke til et samarbeid som vi anser som forsvarlig», sa hun under torsdagens pressekonferanse. Kristoffersen medgir at samarbeidet med Hurtigruten generelt sett har vært vanskelig. «Det har vært utfordrende å komme i kontakt med de rette personene, for å bli enige om tiltak og rutiner», sier Kristoffersen. Stryk i karakterboka når det gjelder Hurtigrutens kommunikasjon, med andre ord.

Det ble mandag klart at politiet har startet etterforskning av Hurtigruten, for å avklare om foretaket eller personer om bord på fartøyet kan ha overtrådt bestemmelser i straffeloven om smittevern eller bestemmelser gitt i medhold av smittevernloven. Politiet har opplyst at det er av særlig viktig å få avklart hvorvidt mannskap om bord på fartøyet hadde grunn til å iverksette tiltak for å forhindre videre smitte av covid-19 ved anløp av Roald Amundsen til Tromsø havn, fredag 31. juli.

Det var to leger om bord i Hurtigruten da smitten ble kjent. 6. august kunne iTromsø avsløre at den ene skipslegen tidligere har mistet autorisasjonen, etter en rekke tilsynssaker mot seg. Han har også fått gjentatte advarsler fra Helsetilsynet.

Legen, som ved to anledninger har mistet autorisasjonen – én av gangene på permanent basis – har lenge vært omstridt. Helsetilsynet skal også ha påvist lovbrudd ved flere anledninger, og sendt gjentatte advarsler om legens praksis. Selv hevder han å bare ha mistet autorisasjonen én gang.

Om man som helsepersonell mister autorisasjonen permanent, kan man likevel søke om å gjenvinne den ved at «vedkommende godtgjør at han/hun er skikket», ifølge Helsepersonellovens § 62. Dette fikk legen fullt innvilget på nytt, etter en periode på snaue ti år. Ifølge NRK hadde heller ikke den andre legen norsk autorisasjon.

Det brenner alvorlig under beina til ledelsen i Hurtigruten, og fredag morgen ble det klart at konserndirektør Bent Martini går av. Hurtigruten skriver i en pressemelding at han går midlertidig ut av Hurtigruten Cruise sin ledelse. Martini var for øvrig om bord på «MS Roald Amundsen» som gjest forrige fredag, da skipet la til kai i Tromsø med koronasmittede om bord.

Senere på dagen kunne iTromsø avsløre at Hurtigruten-ansatte gikk om bord i «Roald Amundsen» morgenen før skipet stengte 31. juli. De ansatte skal ha vært der i forbindelse med et møte, i tiden før skipet ble stengt ned klokka 10:50. Altså, Hurtigrutens ledelse lar altså intetanende ansatte gå om bord i båten, selv om de på dette tidspunktet har visst om smittefaren i to dager. Kommunen ble heller ikke informert om møtet om bord på skipet. De fire ansatte sitter nå i karantene.

Det er bare trist å oppleve at Hurtigruten, som vi holder så kjær, havner i et slikt uføre. Avsløringene slutter neppe der – og vi gruer oss til fortsettelsen. De fleste – meg selv inkludert – ønsker at farsen snart må være over, slik at hurtigruta igjen skal få putre ufortrødent videre opp og ned kysten.

Som institusjon og symbol er den utrolig viktig for folk. Jeg er sikker på at mange vil stemme i en bønn om å «gi oss hurtigruta tilbake – sånn som den var».

Sisteverset i Halvard Birkelands glitrende «Oden til nostalgien» oppsummerer det best:

Ja, hurtigruta kom og gikk, la tell og la ifra,

i aill slags vær, og året rundt, urokkelig og sta.

En sakte puls i bygd og by, så kjær, så god å ha,

en del av oss, en hælligdom, men det va den gang da.