Det har etter hvert blitt så mange tabber og absurditeter at man nesten sliter med å holde oversikten. Først forsøker de å holde smittetilfellet Hadsel kommune meldte fra om hemmelig, så slipper de passasjerene i land – mot alle anbefalinger. Deretter kaller de dem tilbake, og kjører et fellesmøte med besetningen, hvor smittede er i samme rom som disse – alle uten munnbind.

Man skulle tro det verste var over, men torsdag kunne iTromsø avsløre innholdet i e-postene som har blitt utvekslet rundt dette i kommunen. De avdekker hoderystende opptreden fra Hurtigrutens side.

I et internt notat, som ble sendt ut til toppledelsen i kommunen tirsdag 4. august, står det at Hurtigruten «trolig bløffet» om at de utenlandske crewmedlemmene hadde gjennomført en 10 dagers karantene i lugarene sine.

Tromsø kommune fikk først en rekke motstridende meldinger om perioden etter de første 10 karantene-dagene, og svarene fra Hurtigruten var hele tiden unnvikende. Det viste seg senere at karantenedagene aldri hadde funnet sted. «Alt dette gjorde at vi egentlig ganske så fort skjønte at vi ikke kunne stole på opplysningene vi fikk fra Hurtigruten», skriver Bror Hartvigsen fra kommunen i e-posten.

«Vi måtte hele tiden dobbel- og trippelsjekke informasjonen. Det vanskeliggjorde jobben til kommuneoverlegen, når vi skulle fatte beslutninger», legger Hartvigsen til.

Dette er, i tilfelle, å leke med folks liv. Når man ikke kan stole på opplysningene en får fra Hurtigruten, famler man i blinde – og viktige beslutninger må fattes på sviktende eller falskt grunnlag.

Kommuneoverlege Kathrine Kristoffersen bekrefter overfor iTromsø at svært mange ting har skurret. Hurtigruten har gitt en del informasjon som har vist seg ikke å medføre riktighet, blant annet når det gjelder praksisen med karantene om bord.

Det var skipslegen på Hurtigruten som hevdet at besetningen fra filippinerne hadde vært i 10 dagers karantene. Rederiet har etter hvert innrømmet at så ikke var tilfellet, og at de i stedet startet i jobb på skipet med en gang de kom om bord.

Tromsø kommune hadde gjort en avtale med Hurtigruten om at rederiet skulle sende ut en tekstmelding til alle passasjerer om bord, om at de måtte gå i karantene. Denne skulle sendes ut så raskt som mulig. Det skjedde imidlertid ikke, tross løfter fra kapteinen.

På den måten ble både passasjerer og ansatte, som kunne være smittet, sluppet rundt i Tromsøs gater. Disse fikk attpåtil en e-post fra rederiet om at de kunne reise hjem. Så tidlig som klokken 12 på dagen hadde kommunen sendt forslag om ordlyden for den advarende tekstmeldingen. Først utpå kvelden fikk Hurtigruten sendt denne. «Hadde noen av disse hatt smitte, kunne det fått store konsekvenser for lokalsamfunnet», utdyper kommuneoverlegen til iTromsø.

Hvor uansvarlig går det an å være? En slik forsinkelse er totalt utilgivelig. Det er så graverende at samtlige som har vært med på beslutningen burde fratas sine lederverv.

Torsdag kalte Hurtigruten inn til pressekonferanse, men mannen alle hadde behov for å snakke med måtte – surrealistisk nok – dra etter under fire minutter. Man ville da forventet at man i en så viktig sak skjønte at det var behov for mer. Det blir nesten like håpløst som da TIL kalte inn til pressekonferanse etter at Steinar Nilsen hadde fått sparken som trener, og ledelsen kun satt og sa «ingen kommentar».

Torsdag kom det også fram at skipslegen på Hurtigruten hevdet å ikke kjenne til at halsonde var et symptom på covid-19-smitte. Hadde det vært syv måneder tidligere, kunne vi skjønt det. Fem måneder etter at korona traff Norge – og etter at hele landet har vært i «lockdown» i to av dem – holder imidlertid ikke en sånn forklaring. Det blir bare for dumt. Skal liksom skipslegen på ett av våre største cruiseskip være den eneste i landet som ikke hadde fått med seg dette åpenbare faktumet?

Hendelsesforløpet er så spinnvilt at man skulle tro vi snakket om et utbrudd på en utrangert, østeuropeisk tråler. Når det derimot er Norges fremste cruiseoperatør som holder på slik, og sentrale ledere tilsynelatende har vært involvert, blir vi rystet. Og litt skremt.

Det minner nesten om situasjonskomedien «Hotell i særklasse», hvor direktøren kommer med stadig mer oppfinnsomme måter for å bortforklare de mange manglene på hotellet. Eneste problemet er at hvis man skulle man lagd manus basert på hendelsene på Hurtigruten, ville det virket for usannsynlig til at noen ville trodd på det.

Så underlig som det enn kan høres ut, har Hurtigruten mye å lære av vår gamle landslagssjef, Åge Hareide. De fotballinteresserte kjenner til uttrykket «Slaget i Drammen», som refererer til en hendelse høsten 2003, hvor våre to største landslagsprofiler på den tiden – John Carew og John Arne Riise – barket sammen, hvorpå sistnevnte ble slått så hardt at han svimte av.

Nils Johan Semb, som var landslagssjef da dette skjedde, beordret at Carew gikk i dekning for pressen, og satte munnkurv på samtlige spillere og alle rundt landslaget. I stedet for å få saken ut av verden, skulle den ende opp med å ulme i månedsvis, i tillegg til at det ikke ble ordentlig ro internt.

Da Hareide tok over, var det første han foretok seg å kalle inn til pressekonferanse hvor begge fotballprofilene var til stede og svarte på spørsmål om hendelsen. Det som hadde vært den største verkebyllen i sports-Norge, fikk han lagt død på under en time – simpelthen ved å være åpen og ærlig.

Jeg tror Skjeldam kunne hatt godt av taktiske råd fra den høyreiste fotballstrategen.