Årets sentrale lønnsforhandlinger skulle vært gjennomført i vår, men ble utsatt grunnet korona-situasjonen og mye usikkerhet i arbeidsmarkedet. Særlig mindre krevende har det ikke blitt når kalenderen nå viser august.

Meklingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri har så langt ikke ført fram. Partene i det såkalte «frontfagsoppgjøret» sitter derfor nå i tvungen mekling hos Riksmeklingsmannen. Om ikke partene finner en løsning i løpet av de aller nærmeste dagene, kan vi allerede fredag våkne til storstreik.

Årets tariffoppgjør vil bli en krevende øvelse for både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene i mange bransjer. Norge har på et halvt år fått en betydelig økt arbeidsledighet. Mange arbeidstakere som ved inngangen av året trodde de hadde trygge jobber, står nå uten arbeid. Flere bedrifter sliter med inntjeningen, og økte lønnsutgifter vil for mange gjøre situasjonen enda vanskeligere.

Samtidig har vi som samfunn virkelig sett verdien av en frontlinje som har stått på for resten av samfunnet, og som har bidratt stort til å holde pandemien i sjakk. iTromsø satte i vår søkelys på renholdere som har jobbet over 25 år i kommunen, med arbeidsstart klokken 05.30 om morgenen, og som har knappe 400.000 kroner i lønn. Både renholdere og sykepleiere har fått rikelig med applaus og anerkjennelse gjennom krisen, men om det er noen yrkesgrupper som fortjener bedre lønnsbetingelser etter årets oppgjør, må det være nettopp disse.

Vi vil oppfordre partene til forstandighet, og å forsøke å møte hverandres krav som best lar seg gjøre for å unngå en streik i år. Ikke minst bærer partene i det pågående frontfagsoppgjøret et stort ansvar, da oppgjøret i industrien med sine mange konkurranseutsatte virksomheter er – som betegnelsen «frontfag» indikerer – også retningsgivende for landets øvrige, kommende tariffoppgjør.

Å gå til streik eller lockout i forbindelse med et tariffoppgjør er utvilsomt en grunnleggende rettighet som partene i arbeidslivet har. Samtidig må den parten som velger et så radikalt virkemiddel påta seg ansvaret for de store negative konsekvenser en arbeidsstans kan få, både på kort og lang sikt.

Det er grunn til å se med ekstra bekymring på de negative følgene en tariffkonflikt vil kunne få i år – i et allerede svekket arbeidsmarked.