Spenningen knyttet til første skoledag overskygger nok både gråvær, skyer, vind og regn for de unge, håpefulle tromsøværingene som tirsdag tok sine første steg inn i skoleverket. Utstyrt med ransel og pennal skal elevene de neste årene oppleve mestring, stifte vennskap og få lærdommer de vil ta med seg livet ut.

Vi kommer ikke utenom at det er en annerledes første skoledag, med mindre grupper, smitteverntiltak og foreldre som ikke får bli med inn på klasserommet. Hele det kommende skoleåret vil med all sannsynlighet være preget av tiltak for å begrense smitte.

Men også sett bort fra koronatiltak er det et skår i gleden på årets første skoledag: Tromsøskolen får stadig knappere ressurser. I desember vedtok kommunestyret å kutte 40 millioner kroner i skolesektoren – noe som tilsvarer 60 færre lærerårsverk. Etter høylytte protester, først og fremst fra elevene sjøl, reduserte kommunestyret kuttet til halvparten. Dermed skal det «bare» kuttes 20 millioner kroner i skolesektoren, sammenlignet med fjoråret.

Det innebærer millionkutt for flere av skolene, som hver enkelt må tilpasse seg strammere budsjetter. Tøffere prioriteringer av spesialundervisning, lærerressurser og vikarer vil prege skolehverdagen. Foreldre vil også oppleve kortere åpningstid på SFO. Videre blir det mindre ressurser for skolene til å gjøre sosiale trivselstiltak, som kanskje er særlig viktig for vanskeligstilt ungdom. Skolen skaper tilhørighet og samhold, om vi gir den ressurser til det.

I fjor vår varslet politiet om oppblomstring av vold og rus blant stadig yngre ungdommer i Tromsø, ned mot ungdomsskolenivå. Politiet holder seg klokelig unna kommunepolitikken, men stasjonssjef Anita Hermandsen rettet da én klar oppfordring til tromsøpolitikerne: Ikke kutt i skolesektoren. Politiet mener nemlig de ser en helt tydelig sammenheng mellom elever som sliter og ikke får nok oppfølging på skolen, og hvem som havner på skråplanet noen år senere.

Det er ikke tromsøskolen, rektorer eller lærere som har skapt disse utfordringene. Det er skoleeierne, politikerne, som må ta ansvar. Tromsøs rektorer har vært dyktige til å holde sine tilmålte budsjetter, og vi har mange lærere som hver dag gjør en prisverdig innsats for ungdommen, vår felles fremtid.

Det er ubehagelig og provoserende å se forskjellen på politikeres villighet til å prioritere skoleverket før og etter valg. Elevene ble for et år siden lovet gratis skolemat av vår nåværende ordfører Gunnar Wilhelmsen i valgkampen. Løftene kom til tross for at politikerne kjente kommunens økonomiske situasjon godt, og det var attpåtil et «hellig løfte». Men elevene må også i år forberede seg på å smøre matpakka si sjøl, for det finnes ikke engang smuler til å finansiere skolemåltid.

Første skoledag er en merkedag for både foreldre og elever. Dagen bør i år samtidig være en påminnelse om at et godt skoleverk ikke er noe man kan ta for gitt. Hvis vi skal ha et skoleverk å være stolte av, som gode lærere ønsker å søke seg til i fremtiden, må skolesektoren også prioriteres utenfor svulstige ordelag i valgdebatter. Det viktigste skolepolitiske grepet politikerne kan gjøre fremover er å få orden på overforbruket i helse- og omsorgssektoren, slik at ikke også neste års førsteklassinger møter opp til et trangere skolebudsjett.

Tiden i skoleverket er kanskje den mest transformative tiden i et menneskets liv. Litt ruskevær legger ikke demper på første skoledag. Men om ikke politikerne lykkes i å bedre kommuneøkonomien må elevene innstille seg på gråere dager i årene fremover også.