Kommentaren:

En Askeladden-fortelling fra virkeligheten

Da tromsøgutten George Lewis (20) signerte for Arsenal, var engelske aviser raskt ute med å omtale det som «årets mest overraskende spillerovergang». Historien til gutten er fotballromantikk på sitt absolutt ypperste.
leder

Det siste året har bydd på en del fantastiske bragder i tromsøfotballen, hvor hele tre unggutter har sett barndomsdrømmen gå i oppfyllelse i den gjeveste ligaen av dem alle – Premier League. Først ble Bryan Fiabema (17) signert av Chelsea. Forrige lørdag fylte også Isak Hansen-Aarøen 16 år, slik at han kunne signere for favorittklubben Manchester United. I tillegg ble George Lewis for kort tid siden annonsert som Arsenal-spiller.

Historien til George Lewis (20) er imidlertid svært annerledes enn den til de andre to. Der Isak og Bryan var mønsterelever i TIL-akademiet, og den ene var kaptein på G16-landslaget mens den andre var toppscorer på G17, hadde George ikke en gang hatt Norge-drakten på brystet.

Han hadde, rett nok, gått ett år på Norges Toppidrettsgymnas (NTG), som er den vanligste veien inn i TIL-stallen, men ble til tross for stort talent ansett som for ustrukturert til å bli satset på. Det ble mer og mer tydelig at de ikke ønsket en slik urokråke verken i klubben eller på skolen. Spørsmålet er vel om ikke en spiller som Zlatan ville lidd samme skjebne i et så vidt rigid system.

Turen gikk over brua til TUIL, men heller ikke her ble han funnet god nok til annet enn noen innhopp mot slutten av kampene. Frustrert over dette, gikk Lewis til Jonathan Hill og spurte om å bli løst fra kontrakten. Dette godtok TUIL-treneren, som ikke hadde videre tro på ham uansett. George forsvant dermed til Fram Larvik, som da befant seg nivået under, i andredivisjon.

Heller ikke her satte han fyr i teltet, akkurat. Den perifere rollen han fikk i klubben, minnet mye om den han hadde i TUIL, med benkesliting og noen få minutter mot slutten av kampene.

Sett utenfra virket det åpenbart at George Lewis hadde endt opp med å bli et av talentene som ikke slo helt til som voksen. Han var, med sine snart 20 år, blitt for gammel til å hentes inn til ungdomsakademiene i utlandet, sånn som Bryan og Isak var. Det var heller ikke mye som tydet på at det var noen grunn for storklubbene å vurdere å hente ham.

I januar i år var også eventyret i Fram Larvik over. George hadde vendt slukøret tilbake til hjembyen, og begynte å trene med Fløya, akkurat tidsnok til at han ble innlemmet i troppen deres under iTromsø Cup.

Turneringen var ny av året, og hadde samlet alle de beste klubbene fra Troms og Finnmark. Men selv om TIL, Alta og TUIL mønstret sitt beste mannskap, var det lille Fløya som endte opp med toppscoreren, da George banket inn fem for klubben.

Det som skjedde videre, minner mest av alt om fortellingene fra de gamle fotballtegneseriebladene Boing eller Buster. Ved en tilfeldighet får en engelsk agent se videoklippene, og før Lewis vet ord av det, har han ordnet det slik at Arsenal vil ha ham på prøvespill.

Altså, en spiller ikke en gang TUIL eller Fram Larvik er interessert i, skaper plutselig interesse hos noen som er hundre nivå høyere. Dette er så spinnvilt at en gammel fotballentusiast får klump i halsen. Hadde noen lagd et filmmanus basert på hendelsesforløpet, ville det blitt skrotet som for usannsynlig.

Da ryktet kom Sporten i iTromsø for øret, virket det så lite troverdig at de var redde for å publisere nyheten. Selv om det ble bekreftet av både George selv og hans engelske agent, Arfan Rehman, var vi lenge redde for at avisa ble holdt for narr.

Historien viste seg imidlertid å holde vann, og mer enn det. Etter først å ha imponert under et treningsopphold i Ipswich, gikk det likedan på U23-laget til Arsenal. Så fornøyde med ham var de, at de ba ham bli en uke til. Mot slutten av oppholdet fikk han sågar én trening blant de store gutta – Lacazette, Özil, Aubameyang og Pepe – spillere klubben har betalt hundrevis av millioner for å sikre seg.

Da tidligere lagkamerat Andreas Løvland fra TUIL først hørte nyheten om at han skulle over, fleipet han med å si: «Er det gatelaget til Arsenal han skal prøvespille for?». Replikken skapte humring der og da, men det er ingen tvil om hvem som ler mest i dag.

Ikke bare fikk Lewis kontrakt med Arsenal – onsdag kveld ble han sågar byttet inn for Premier Leagues fremste målmaskin Pierre-Emmerick Aubameyang, da det var seks minutter igjen å spille. Mens Løvland kjemper for å unngå nedrykk til 3. divisjon med TUIL. Debuten fikk George på dagen syv måneder etter at han spilte sin første kamp i iTromsø Cup.

Kontrakten gjør at George plutselig tilhører en særdeles eksklusiv klikk av TIL-spillere som har spilt for en Premier League-klubb. Faktisk er det bare fire andre som kan skilte med tilsvarende: Morten Gamst Pedersen (Blackburn), Roger Nilsen (Sheffield United og Tottenham, så vidt), Tore Andre Flo (Chelsea og Sunderland) og Runar Normann (Coventry). Sistnevnte ble imidlertid TIL-spiller etter proffoppholdet. Roger Nilsen var en annen spiller som ikke fikk mye tillit i moderklubben, hvor han ble stående med bare tre kamper.

Sigurd Rushfeldt spilte selvsagt også i England, og fikk syv kamper for Birmingham, men da var klubben på nivå to. Rune Lange var også så å si klar for Coventry, som da var i Premier League, men den avtalen ble det til slutt ikke noe av. Klubben George Lewis har skrevet under for er imidlertid blant verdens ti største, noe verken Blackburn, Coventry eller Sheffield United var.

George var blitt fortalt at det kun kom til å bli spill på U23 denne sesongen. Han ble derfor overrasket da han tidligere denne uka fikk beskjed om at han skulle trene med A-laget. Sjokket ble enda større da han oppdaget at han var med i troppen i den viktige oppkjøringskampen mot MK Dons.

Dette var den eneste treningskampen klubben rakk før Community Shield-finalen mot Liverpool på søndag, noe som normalt betyr at de driller inn førsteelleveren. Seks minutter før slutt satte imidlertid manager Mikael Arteta likevel inn George.

Jeg kan nesten ikke forestille meg tilfredsstillelsen til gutten – hvor han ved et trylleslag stilnet alle de som ikke hadde troen. Overgangen ingen i Tromsø så komme – og som tok engelske medier mest på senga av alle i hele overgangsvinduet – hadde plutselig resultert i et innhopp for mektige Arsenal. Dette var ikke en fjern drøm lenger, gutten er plutselig på banen med mange av verdens absolutt beste ballkunstnere.

Noe annet som gjør overgangen unik, er at George Lewis kom til Norge som flyktning i fireårsalderen. Foreldrene er opprinnelig fra Rwanda, men hadde vært nødt til å evakuere til Tanzania, hvor George tilbragte tre år i flyktningleir. Han endte opp på Stakkevollan, og ble raskt bestevenn med to andre svært fotballinteresserte gutter ved navn Mikkel og Emil Konradsen Ceide.

De to er tvillinger, som senere flyttet til Finnsnes. Det pussige er at heller ikke de ble funnet gode nok for TIL. Eller, det vil si, Mikkel kom inn på NTG, men ikke Emil, noe som gjorde at begge havnet i Rosenborg i stedet. Emil kom for øvrig inn i A-stallen til «Troillongan» i fjor, og har vært mer eller mindre fast i startelleveren i år. Det er ingen hemmelighet at beslutningen blir sett på som den største TIL-skandalen i nyere tid.

Det er morsomt å tenke på hvilket helvete det må ha vært å møte Stakkevollan i barndomsårene, med tre slike supertalenter på samme lag. Guttene har fortsatt god kontakt, og da George gikk og trippet, i vente på at Arsenal-treningene skulle gå i orden, bodde han hos tvillingene i Trondheim. Han måtte sågar låne lommepenger av mora til guttene da han dro, slik at han klarte seg mens han var i England.

At alt nå ser ut til å ordne seg for de gamle bestevennene, er bare fantastisk. Særlig med tanke på problemene de har hatt underveis. Hvis man ikke blir mør i hjertet av slikt, har man ingenting på en fotballtribune å gjøre. Du burde også oppsøke en lege og sjekke om du er i besittelse av noe vi andre har, som kalles «sjel».

Da gutten entret Stadium MK med den røde og hvite drakten til favorittklubben på, kjente i alle fall denne karen tårene trille nedover kinnet. Historien om spilleren ingen i hjembyen helt skjønte kvalitetene til har fått en særdeles lykkelig slutt. George Lewis er vår tids Espen Askeladden – et eventyr man burde gjenfortelle til samtlige som sliter og er i ferd med å gi opp.

Og hvis du lurte – ja, jeg har besluttet å doble treningsmengden min til to fotballøkter i uka. Man vet aldri hva som kan skje.