Tirsdag ettermiddag annonserte Aps duo i nord, Cecilie Myrseth og Bjørnar Skjæran på endestasjonen til mang en politiker, utestedet Tromsø Jernbanestasjon (på folkemunne bedre kjent som «Jernbanen»), at Arbeiderpartiet går inn for å støtte Nord-Norgebanen i sitt programforslag til landsmøtet.

Arbeiderpartiet har flere gang blitt refset for å være uklar i saken – og å snakke tåkete og uforpliktende om konseptvalgutredninger og Nasjonal transportplan-prioriteringer – heller enn å svare ja eller nei på spørsmålet: Er dere for Nord-Norgebanen?

Nå er standpunktet deres endelig helt klart. Programkomiteen går utvetydig inn for å støtte bygging av Nord-Norgebanen i sitt partiprogram, programmet for hva partiet skal mene neste stortingsperiode.

Det er uvanlig, og et tydelig signal, at programkomiteen går inn og prioriterer ett enkelt samferdselsprosjekt. Det handler om at Nord-Norgebanen er mer enn en enkel vei eller ei bru. Det er samfunnsbygging, til enorme kostnader, og med en eventuell byggetid over veldig mange stortingsperioder.

Nå som Ap, SV, Sp, MDG og Frp (!) har varslet at de er for Nord-Norgebanen, er det med andre ord et klart flertall for bygging av Nord-Norgebanen på Stortinget. Da burde jo alt være såre enkelt for å få landsdelen bundet sammen med resten av nasjonen, med skinner og sviller.

Gid det var så vel.

Det mangler ikke på samferdselsprosjekt med bred støtte som det aldri blir noe av. Lokalt trenger vi ikke se lengre enn til Langsundforbindelsen mellom Ringvassøya og Reinøya i Karlsøy kommune. I over 30 år har det vært flertall på fylkestinget for å bygge forbindelsen, uten at man har kommet noe nærmere realisering av den grunn. Undervannstunnelen blir ikke prioritert.

I høst kom klarhet om at ny E8 gjennom Ramfjorden inn til Tromsø endelig skal bygges. Det har vært enighet i årevis på Stortinget om at veien skal prioriteres, uten at bygging har startet.

Eller for å ta et prosjekt det blir mer naturlig å sammenligne Nord-Norgebanen med, InterCity-triangelet, et prosjekt som skal utbedre jernbanelinjene og bygge dobbeltspor mellom Oslo og mot Halden, Skien, Lillehammer og Hønefoss. I mange år har det vært enighet om prosjektet, sjøl om kun deler av det i det hele tatt er påbegynt.

At noe ligger i Aps partiprogram betyr heller ikke at partiet vil prioritere det når det kommer til stykket. Partiet gikk valg på å innføre elleve måneders studiestøtte sist de var i regjering, uten at de prioriterte det i løpet av sine åtte år. De vedtok også i 2009 at de ville ha offentlig tannhelse, men rotfyllinger gjorde fortsatt like vondt i pengeboka da de gikk av og ga makta fra seg til Erna.

Det er heller ikke slik at Jonas Gahr Støre tidligere har snakket plagsomt smittende og entusiastisk om prosjektet. Man sitter unektelig med spørsmål om at dette kan være å kaste etterlengtet valgflesk til sin tidligere bastion nord for polarsirkelen, for å demme opp mot den verste lekkasjen til Senterpartiet.

Likevel kommer vi ikke utenom at forslaget ikke hadde blitt enstemmig støttet i Aps programkomité uten Støres velsignelse. Det skal han ha honnør for.

Så hva er veien videre for Nord-Norgebanen?

Først må Arbeiderpartiets landsmøte faktisk stemme ja til forslaget fra programkomiteen, noe som med all sannsynlighet kommer til å skje.

Det er lurt av Ap å være tydelig på dette et år før valget. At forslaget fremmes av programkomiteen som ledes av partileder Jonas Gahr Støre, legger også et langt større press på landsmøtet til å støtte forslaget, enn om det hadde kommet som et endringsforslag på sjølve møtet.

Deretter vil mye kunne avgjøres i eventuelle regjeringsforhandlinger, dersom det blir flertall på venstresiden for regjeringsdannelse. Da vil det bli tydelig hvem som er villig til faktisk å prioritere kostnadene en Nord-Norgebane vil innebære.

Men før velgerne har stemt fram sin statsminister for neste periode, skal Stortinget behandle neste Nasjonal transportplan. Når den kommer opp til behandling i vår, vil det for første gang være med et stortingsflertall for Nord-Norgebanen.

Aps nye standpunkt vil tvinge partiene som fra før har sagt ja til på nytt å ta stilling til sitt eget standpunkt. Det koster ikke ei krone å være for et prosjekt i opposisjon, uten sjans for flertall. Det har fundamentalt endret seg nå. Vil Frp og Senterpartiet gå med på å støtte banen heller enn motorveier og nye transportårer andre steder i landet, hvor det bor flere folk? Det gjenstår å se.

Og sjøl om prosjektet legges inn i Nasjonal transportplan, gir det ingen garanti. Flere prosjekt har før blitt tatt ut av NTP, og aldri blitt realisert. Hareide varslet denne uka at flere må innstille seg på at mange prosjekt i den ekstremt ambisiøse NTP-en vedtatt for fire år siden, aldri vil bli realisert.

Det er mange skjær i sjøen som skal forseres før vi kan se konturene av tog til Tromsø.

Men aldri, noensinne, har vi vært nærmere en realisering av Nord-Norgebanen. Prosjektet har gått fra umulig, utenkelig og urealistisk, til å stå fremst i pannebrasken på stadig flere politikere, og nå ligger det an til å ha støtte fra et historisk flertall på Stortinget.

Det er takket være en utrettelig innsats fra nordnorske politikere, kløkt og politisk teft på tvers av partier og politiske blokker.

Det er likevel greit å helle kaldtvann i årene på oss sjøl. For vi er enda langt unna drømmen om å få delta i den nasjonale jamringa om forsinka togavganger og bannes over buss for tog i vår del av landet.

Men vi har heller aldri vært nærmere. Det må det være lov å glede seg over.