I økonomirapport 2 fremkommer det at kommunestyret ligger an til å bruke 1,8 millioner kroner mer enn budsjettert på utgifter til kommunens folkevalgte politikere. En million kroner av disse overskridelsene handler om lønn og godtgjørelse til politikerne, på en budsjettpost som ikke skal overstige 23,8 millioner kroner. Det er utrolig, ettersom man allerede i vår ble gjort kjent med at kommunen lå an til å overstige budsjettene til politikerlønninger, mens man forsatt hadde god tid til å gjøre nødvendige justeringer.

Flere partier snakket i vinter og i vår om at det var viktig å gjøre kutt også i egne budsjettposter, da flere hundre elever demonstrerte på Stortorget mot dramatiske kutt i skolesektoren i kommunen. Etter hvert vedtok kommunestyret kutt på egne godtgjørelser, blant annet tre prosent reduksjon i lønnen for frikjøpte politikere.

Men fremdeles når de ikke budsjett. Dersom de ikke klarer det, må de hente pengene fra andre steder i kommunen, for eksempel utdanning. Leder av oppvekst- og utdanningsutvalget, Benjamin Arvola Notkevich (SV), har tidligere fortalt at det til hans frustrasjon ofte er skole som ender opp med å betale når andre områder har overforbruk, ettersom det er et av stedene det er enklest å gjøre effektive kutt.

Kommunen har aldri vært nærmere å bli satt under statlig styring, den såkalte Robek-lista, på grunn av det økonomiske uføret som ikke er blitt ryddet opp i. Nå er det også klart at kommunen ikke rekker å hente inn underskuddet fra i fjor i årets budsjetter. Om de ikke klarer det innen 2021, vil Robek-lista være en realitet.

Derfor er det helt nødvendig å gjøre tøffe, ubehagelige og upopulære kutt i kommunen. Men man kan ikke mane til kutt, nøkternhet, gi elevene færre lærere, kutte i helsetilbud i kommunen, redusere SFO-åpningstider og samtidig se på at politikerne ikke holder sine egne lønnsbudsjetter. Det står ikke til troende.

Ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) har til stadighet snakket om «kriseforståelsen» som endelig har blitt etablert i organisasjonen. Men hvordan skal politikerne bli tatt på alvor om at det er krise når de ikke engang klarer å holde sine egne lønnsbudsjetter?

Offentlig byråkrati er seigt, og tar tid å endre. Derfor vil det også ta tid å få kommunen på rett kjøl. Det er mange ledere, nivåer og ansatte som skal involveres, og kulturer og tradisjoner må endres. Slikt skjer ikke over natta. Å få kontroll på egne avlønninger kan politikerne derimot gjøre ved en enkel avstemming, ved å vedta at det ikke skal utbetales honorarer utover hva budsjettet tillater.

Dette er ikke et av tilfellene hvor man kan gjøre som kommunen pleier, nemlig å forsøke å finne inntjening i neste års budsjett. Her må politikerne ta ansvar før året er omme. De har rådighet til å ta ansvar for eget overforbruk – om de vil.

Det handler om reelle penger, så vel som tung og åpenbar symbolikk.