iTromsø satte sist uke søkelyset på forholdene knyttet til avviklingen av Dreis, et arbeidstilbud for personer med ulik grad av funksjonsevne og folk som sliter med å oppfylle kravene i vanlig arbeidsliv.

I høst varslet kommunedirektør Mari Enoksen Hult at Dreis skulle avvikles, men at brukerne fremdeles skulle få et tilbud. Nøyaktig hva det tilbudet innebærer, er fortsatt uklart for mange.

Dreis har i dag flere ulike avdelinger: En serviceavdeling, et dekkhotell og et verksted i Ørndalen. Mens dekkhotellet skal fortsette sin drift som en del av kommunens Bydrift, er det flere av de brukeransatte som ikke vet hva slags jobb de har å gå til i fremtiden – om de har en jobb å gå til.

Brukerne på Dreis har omtrent like varierende behov som resten av befolkninga. Men felles for mange av dem er at behovet for stabilitet, klare rammer og rutiner er større enn for resten av oss. Da er det ganske så håpløst av kommunen å varsle at de skal legge ned Dreis uten samtidig å kunne fortelle hva eller hvor brukerne skal jobbe fremover. Det pussige er at dette skjer til tross for den fagkompetansen som jo finnes i kommunen på dette området. Kommunen burde vite bedre.

Samtidig har seksjonslederen ved oppfølgingstjenester, Kirsti Moslett Thunberg, siden forsøkt å hevde at kommunen ikke har ment at Dreis skal legges ned, men at det er en misoppfatning blant pårørende og pressen. Det har fremstått som om kommunen har forsøkt å legge skylda for sin egen dårlige kommunikasjon over på brukerne, pårørende og pressen – at man har misforstått kommunens budskap.

«– Tjenestemottakerne på Dreis vil få et videre tilbud i Tromsø kommune, men selve avdelingen Dreis avvikles», uttalte Hult til Nord24 16. oktober.

Det er ikke et budskap som er til å misforstå. Derfor er det en betimelig kritikk som har blitt rettet av både politikere og brukerråd for mennesker med funksjonsnedsettelser mot administrasjonens prosess rundt nedleggelsen av Dreis. Den har rett og slett ikke vært god nok, og har manglet både tilstrekkelig informasjon og involvering av berørte.

Det har også vært vikarierende forklaringer for hvorfor avdelinga skal avvikles: Skyldes det høyere kostnader enn budsjettert, eller underslagssaken i avdelinga som ennå er til etterforskning hos politiet?

Underslagssaken har allerede vært en påkjenning for brukerne og de ansatte ved Dreis. Kommunen bør vokte seg for å gjøre forhastede beslutninger av hensyn til eget omdømme, på bekostning av en av de viktigste gruppene kommunen er til for.