UNN, som ligger i geografisk nærhet til havneanlegget, har på sin side ikke kapasitet til å evakuere sykehuset dersom det skulle oppstå en ulykke. En trålerbrann ved kaia i Breivika, altså like ved sykehuset, ga i fjor UNN utfordringer med å stenge ventilasjonsanlegget.
Senere har UNN opplyst i korrespondanse med kommunen at de ikke kan stenge ned hele anlegget om en uønsket situasjon skulle oppstå med atomubåtene, fordi en del større maskiner og medisinteknisk utstyr er helt avhengig av at ventilasjonsanlegget er på. Utfordringene ved en ulykke på et atomdrevet fartøy, og hvordan UNN skal kunne løse dette, er dermed helt i det uvisse.
Dette er Forsvarets hemmelige PR-plan for atomubåter i Tromsø – kritiske spørsmål skulle besvares med løfter om å handle lokalt
Nødvendig informasjon fra myndighetene har uteblitt i denne saken. Det er helt uholdbart, så lenge Tromsøs kommune skal være vertskap for atomdrevne fartøy. Nato-forpliktelser er selvsagt viktig, men det betyr ikke at man kan gå på kompromiss med verken tryggheten eller informasjonsbehovet til innbyggerne.
Sykehuset kan ikke evakuere pasienter vekk fra atomuhell
iTromsø skriver i dag at PR-planen til Forsvaret (FOH), som er sendt ut til en rekke offentlige aktører tilknyttet atomubåtene, er å besvare kritiske spørsmål om sikkerhetspolitikk og forsvarets valg av Tønsnes som havn med lovnader om at det skal kjøpes en rekke varer og tjenester fra næringslivet lokalt i Tromsø. Dette bikker smått over i parodien.
Brannsjefen om atomubåt-ulykke: – Vi har ingen utstyr, kompetanse eller beredskap
De siste dagene har iTromsø kunnet dokumentere at det på få år har vært en firedobling av amerikanske atomdrevne fartøy i norske farvann. Økt tilstedeværelse medfører også økt trussel og risiko. Sjeldent mange aktører er involvert i denne saken, alt fra kommunen, fylkesmann, strålevern, forsvaret og havnevesenet til kommunale bydelsråd. Med så mange kokker er det ikke rart at det blir søl.
Dette må det nå ryddes opp i. Det nytter selvsagt ikke å vise til positive ringvirkninger for lokalt næringsliv, når dette måles opp mot sikkerheten til sivilbefolkningen, og en gigantisk arbeidsplass og sårbar institusjon som UNN.
Lærdommen etter 22. juli-kommisjonen er – uten sammenligning for øvrig – hvor alvorlig det kan gå når etater ikke jobber eller kommuniserer godt med hverandre. Vi kan ikke akseptere at tilstrekkelige planer og beredskap ikke er på plass før vi tar imot atomfartøy i Tromsø. For det virker på ingen måte som om dette er tilfelle i dag.