De siste årene har kommunen gjort et stort arbeid med å oppgradere utearealene ved Domkirka, rundt Rødbanken og deler av Storgata. Under opprustninga fikk kommunen overdratt eiendommen til Kirkeparken på kommunale hender, under forutsetning om at eiendommen skulle gis tilbake da arbeidet var ferdig.
Under oppgraderinga mener kommunen at de har avdekket at behovet og kostnadene ved kontinuerlig vedlikehold er langt høyere enn hva som var utgangspunktet. Dermed vil de bevare eiendommen på kommunale hender, for å sikre de betydelige investeringene som er gjort, samt å sørge for at nødvendig vedlikehold blir utført.
Etter oppussingen venter kirken fortsatt på å få domkirkeparken tilbake: – Kommunen prøver å snakke seg bort fra avtalen
Dette liker Domkirka dårlig, og anfører at det er et klart avtalebrudd. Selv om det ennå er mye uklart i saken, er det mye her som får det til å fremstå som en uryddig prosess.
Samtidig går den inn i en rekke av flere saker mellom Opplysningsvesenets fond (OVF) mot sivilsamfunnet. OVF er en av Norges største eiendomsforvalter og grunneiere. Fondet er også en forlenget arm av den Norske kirke, og formålet til fondet er å komme kirka til gode.
Det hjelper ikke at OVF ikke akkurat har fremstått som noen raus forvalter av eiendommene. Det er også en merkelig innretning at flere av Norges gjeveste eiendommer skal tilfalle kirka, istedenfor storsamfunnet, gjennom kommune og stat.
Det forandrer likevel ikke det faktum at prosessen mellom kommunen og Domkirka er unødvendig problematisk. De problemstillingene som nå har oppstått burde vært løst før oppgraderinga ble iverksatt.
Samtidig er det et spørsmål om kirka er villig til å forplikte seg til å stå ansvarlig for vedlikehold av det nye byrommet kommunen har skapt – med de påfølgende kostnadene uten inntekter. Det er god grunn til å tro at kommunen burde være en mer egnet, og bedre eier, av området alle i Tromsø nyter godt av.
Men da må en overtakelse skje gjennom ordnede former.