Ï over ti år har UiT og miljøet rundt Rettsgenetisk Senter (RGS) ventet på å få bidra til at det norske rettsapparatet skal kunne ha gode og ulike tilganger til DNA-analyser. I helgen ble det endelig klart at Rettsgenetisk Senter i Tromsø vil bli sikret driftsmidler over statsbudsjettet.

Vedtaket om å opprette et analyselaboratorium ved UiT Norges arktiske universitet kom allerede i forbindelse med DNA-reformen i 2008–2009. Beslutningen om å etablere RGS kom blant annet som følge av at politiet og påtalemyndighet i kriminalsaker kun har kunne benyttet ett analyselaboratorium i Norge: Rettsmedisinsk institutt (RMI) – nå Avdeling for rettsmedisinske fag (RMF) ved Oslo universitetssykehus.

Det kan herske liten tvil om at kun ett laboratorium – med sitt ene mer eller mindre lukkede fagmiljø – er minst ett for lite til å kunne ivareta rettssikkerheten på tilfredsstillende måte. Fagmiljøer trenger ulike alternative, kompetente stemmer, og også innen rettsmedisinen er det naturligvis behov for å kunne få utarbeidet såkalt «Second opinion».

iTromsø har gjennom årene gjentatte ganger skrevet om etableringen av RGS og den planlagte analysevirksomheten som etter planen skal skjer her i Tromsø. Veien mot et fullverdig rettsgenetisk senter, som kan levere DNA-analyser i pågående kriminalsaker, har vært meget lang og brolagt av stadige nye vedtak og hindre.

Til tross for at viljen til å få etablert et velfungerende DNA-analysemiljø i Tromsø har vært til stede, har det ikke blitt bevilget tilstrekkelig med midler til å drifte senteret. Altså inntil nå. Et flertall i justiskomiteen sørger for at oppstarten av analysevirksomheten kan starte utpå nyåret en gang, med full drift fra 2022, da med drøyt 14,6 millioner kroner i årlige bevilgninger over statsbudsjettet.

Laboratorielokalene har lenge stått klare på UiT. Nå skal RGS starte rekrutteringen av mer personell, slik at de allerede fra andre halvår 2021 skal kunne levere DNA-analyser. Ifølge daglig leder Thomas Berg vil de etter hvert kunne dekke om lag 15 prosent av det nasjonale analysebehovet.

Lite tyder på at rettsapparatet vil ha mindre behov for DNA-analyser i årene som kommer. Tvert imot. Stadig økt etterspørsel kombinert med den begrensede testkapasiteten ved dagens ordning, har ført til at mange kriminalsaker har blitt stått mer eller mindre i stampe. Uker, for ikke å si måneder, med venting på at DNA-analyser skal bli utført har ført til store forsinkelser i etterforskning og påfølgende rettssaker.

Slike forsinkelser er i seg selv et rettssikkerhetsmessig problem. Det påfører dessuten både fornærmede og siktede en unødvendig ulempe, fordi partene må vente lenger enn nødvendig på en avgjørelse – både med tanke på påtalespørsmål og eventuell påfølgende dom.

Monopoler er sjelden av det gode, og norsk strafferettspleie er utvilsomt tjent med at det kommer endringer i et langvarig monopolsystem innen DNA-analyser. Med etableringen av RGS i Tromsø som et nasjonalt analysesenter – med den økte analysekapasiteten dette medfører, og det nye analysemiljøet det vil utgjøre – er UiT med på å bedre rettssikkerhet i Norge.