Kommentar:

Visse beslutninger skal ikke fattes på bakrommet

Når ordføreren og administrasjonen planlegger et kjøp til nærmere 100 millioner kroner, kan de ikke la være å informere kommunestyret. Da blir kommunens investeringsbudsjett vedtatt i blinde.
leder

Tromsø kommune har i et halvt år vært i forhandlinger om kjøp av «Slottet», bygget på nordøya som brukes av blant annet Bydrift og Dreis. Bygget eies i dag av Tromsø kommunale pensjonskasse – et selvstendig selskap, adskilt fra kommunen, hvis formål er å sikre pensjonen til de ansatte i kommunen.


Wilhelmsen tar selvkritikk: Opposisjonen fikk ikke beskjed om planlagt kjøp av eiendom til 90 millioner kroner

Siden i fjor sommer har administrasjonen forhandlet om å kjøpe «Slottet», men først nå fikk opposisjonspolitikerne høre om planene.


Forhandlingene om kjøp har foregått uten at formannskapet i kommunen har blitt orientert om det. Med andre ord har det vært en sak administrasjonen og ordføreren har kjent til, uten å informere de nødvendige instanser.

Arbeiderpartiet har selv valgt å gå vekk fra parlamentarisme og en byrådsmodell, hvor langt mer myndighet er delegert til utøvende politikere. Istedenfor har de denne perioden understreket at det ikke bare er en formannskapsmodell, men en «utvalgsmodell» som gjelder. Nå skulle de ulike arenaene Tromsøs folkevalgte sitter i få enda mer makt.

Ordfører Gunnar Wilhelmsen og administrasjon kan ikke opptre på samme måte rundt kjøp av eiendommer, som forretningsmannen Gunnar Wilhelmsen gjør når han og hans partnere selger 66 prosent av aksjene i Olavsvern. Det er unnlatelsessynd av ordføreren å delta i en debatt om kommunens nye investeringsbudsjett i desember, hvor gjennomgangstonen er at det må strammes inn, samtidig som han visste om en investering på nesten 100 millioner kroner rett rundt hjørnet, uten å opplyse om det.

Kjøpet av «Slottet» kan godt være en god idé for å redusere leiekostnader. Men at målet er fornuftig, helliger ikke midlet.

Wilhelmsen har snakket mye om det politiske miljøet og debattklimaet i Tromsø, og har laget tettere kontakt og dialog med alle gruppeledere i kommunestyret. De gruppelederne stusser nok i dag på hvordan ordføreren og administrasjonen har holdt denne saken i mørket i et halvt år.

Ordføreren har nå erkjent at han burde informert opposisjonen. Det er også et utilfredsstillende svar fra stabssjef Oddgeir Albertsen som anfører at grunnen til at kjøpet ikke er lagt inn i den rykende ferske investeringsplanen, til tross for at de kjente til det, var at tallene ikke var kvalitetssikret. Det finnes rikelig med andre måter å opplyse om et planlagt kjøp eller forhandlinger – og samtidig ta forbehold om at tallene eller kjøpesum ikke er klar.

Dette er ikke et like dramatisk overtramp som de vi har sett ordføreren gjøre i sin maktutøvelse i Arctic Center-saken og håndtering av Hurtigruten-saken i fjor. Denne gangen er det ikke snakk om sammenblanding av kommunens og Wilhelmsens interesser.

Likevel er det nok en gang nødvendig å minne om pliktene til å overholde åpenhet og følge de lokaldemokratiske spillereglene i utøvelsen av sin rolle som ordfører.