At det må gjøres inngripende tiltak for å hindre smitte har de fleste i befolkningen forståelse for. Når vi nå ser en svak nedgang i antall smittede, ønsker ingen å være naive og åpne opp overalt før man vet at det er kontroll på situasjonen.
Det er likevel vanskelig å forstå hvorfor vi skal ha en nasjonal, fullstendig stopp på alkoholservering, all den tid smittetrykket i landet er svært ulikt. Det må være mulig å hindre smitte og legge restriksjoner på restaurant- og utelivsbransjen uten nær sagt å ta levebrødet fra samtlige. At det ikke legges regionale føringer her, avhengig av smittetrykk, men i stedet innføres en nasjonal bestemmelse virker lite hensiktsmessig. Ikke minst siden FHI selv har rådet regjeringen til på lette på skjenkestoppen.
Mange næringsaktører mister nå en helt sentral del av sin inntjening i minst en uke til, til tross for at det er lav smitte i mange av de kommunene det fortsatt ikke blir lov å servere alkohol i. Som for eksempel i Tromsø, en by der serveringsbransjen er uhyre viktig for både sysselsetting og bylivet. Ikke minst er helge- og deltidsstillinger i denne bransjen viktig for mange av studentene som bor her.
Det er helt avgjørende at folk har forståelse og respekt for tiltakene som innføres dersom de skal overholdes. En forlengelse av en nasjonal skjenkestopp vil det nok være vanskelig å få full forståelse for, all den tid signalene tidligere har vært at man ville innføre mer lokalt rettede tiltak.
Derfor virker regjeringens beslutning mandag underlig. iTromsø skrev i helgen om en rekke utesteder i byen som lever på oppsparte midler og som er i en konstant konkursfrykt. Når de nå, nok en gang, blir bedt om å skru igjen kranene, bør det snarest legges fram en plan for hvordan myndighetene skal berge disse aktørene, som ikke gjør annet enn å stenge ned egne bedrifter fordi de får beskjed om det.
Her kan man virkelig snakke om dugnadsarbeid på vegne av folk. Livsverk og mange år med knallhard jobbing står i spill her. Utelivsbransjen tvinges i knestående, og det nytter ikke å si at de får holde åpent og selge kaffe og lunsjmat.
Ifølge FHI topper ansatte i serveringsbransjen statistikken over mulig smitterisiko, altså at det er flere registrerte tilfeller av koronasmitte blant kafé- og gatekjøkkenmedarbeidere, bartendere og servitører enn blant andre i yrkesaktiv alder. Helseminister Bent Høie påpekte også i sin redegjørelse mandag at en dansk ekspertgruppe nylig konkluderte med at barer er blant de områdene som har høyest virkning på smittespredningen.
Dette er informasjon som det er all grunn til å ta på alvor, og være på vakt mot. Samtidig er det lokalt her i Tromsø få kjente eksempler på at smitte har blitt spredt via utelivsbransjen. Dette er en næring som i all hovedsak har vist seg særdeles flink og etterrettelig når det kommer til å etterfølge krav og restriksjoner fra myndighetene.
Det minste man må kunne forvente nå som en hel bransje skal settes på pause i nok en periode, er at regjeringen samtidig legger fram betryggende og forpliktende kompensasjonsordninger.