iTromsø mener:

Dyster skredstatistikk

De siste ti vintrene har hele 28 mennesker omkommet i snøskred i Troms. Statistikken viser at det er her flest personer dør som følge av skred.
leder

Tallene fra Norges geotekniske institutt (NGI) er dystre. Siden starten av 2000-tallet har det hvert eneste år omkommet mennesker i snøskred i Troms, med ett eneste unntak – sist vinter. På det verste, som for eksempel vinteren for to år siden, har syv mennesker blitt begravd og drept av snømassene her i løpet av en og samme vinter.

Dette skjer til tross for at vi i Troms har noen av landets aller beste snøskredinstruktører. Det skjer til tross for at vi i flere år har hatt et eget skredsenter ved UiT, og at det aldri før har vært forsket så mye på snøskred som de siste årene. Interessen for skredkurs og søken etter ny og bedre kompetanse for å unngå skred er dessuten meget stor blant de mange som går toppturer i vårt nærområde.

Den sikreste måten å overleve på, er ikke å bli tatt av skred. Derfor er man nå gjerne mest opptatt av den forebyggende delen av skredopplæringen – altså opplæringen i å gjøre riktige valg. Tidligere konsentrerte forskerne seg mye om snøtype, vær og fysikk i søken etter forståelsen av skredulykker. De siste årene er man kommet fram til at over 90 prosent av skredulykker med dødelig utgang skyldes menneskelige feilvurderinger.

Ofte mangler det verken på erfaring eller kompetanse når turgåere tas av snøskred. Tvert imot viser det seg at mange er godt fjellvante, har godt utstyr og god teoretisk kunnskap. Men selv om man vet bedre i teorien, har man altså likevel tatt avgjørelser ute i terrenget som viser seg skjebnesvangre. Blant erfarne turentusiaster er fenomenet – gjerne kalt «den menneskelige faktor» – like velkjent som det er fryktet.

Årets vinter har startet særdeles snøfattig i Tromsø, men som iTromsø har skrevet flere ganger de siste dagene er faren for å utløse eller bli tatt av skred likevel stor. Så stor at frivillige letemannskaper tidvis har vært forhindret fra å gå inn i fjellområdet ved Kattfjordeidet for å søke etter mannen i 50-årene som har vært savnet der siden lørdag kveld.

Når dette skrives, nesten tre døgn etter at turgåeren ble meldt savnet, er aksjonen endret fra en redningsaksjon til en leteaksjon. Det betyr at politiet ikke lenger har håp om å kunne finne den savnede i live. Om han er tatt av snøskred, som er blitt observert utløst i området, eller om det er andre årsaker til at han ikke har returnert fra fjellturen han la ut på, er imidlertid fortsatt helt uvisst.

Men den pågående aksjonen minner oss på ny om hvor lett og plutselig alvorlige ulykker kan skje vinterstid i enkelte av de bratte fjellene rundt oss. Og ikke minst hvilken utrolig innsats alt fra politiansatte til frivillige letemannskaper legger ned i forsøket på om mulig redde liv i vanskelig tilgjengelig terreng.

Å kunne benytte seg av den fabelaktige naturen som omgir oss her i nord, sommer som vinter, er ikke bare av stor helsemessig gevinst for oss som er så heldige å bo her. For mange er naturen en viktig grunn til at man bosetter seg nettopp her – og velger å bli boende.

Det er fullt forståelig at mennesker, unge som eldre, legger ut på turer i fjellene som omgir denne byen. Nå i starten av årets skisesong må vi bare håpe og be om at alle utviser tilstrekkelig forsiktighet, slik at årets statistikk over omkomne blir mindre dyster lesning.