Leder:

Den økonomiske byrden i Tromsø kommune må bæres i fellesskap

Tromsø Høyre varslet forrige uke at de trekker seg fra ordfører Gunnar Wilhelmsens (Ap) økonomiutvalg.
leder

De to ulike beskrivelsene av utvalgets nytte kunne vært hentet fra ulike virkeligheter. Høyre mener det kun er orienteringer og sandpåstrøing i utvalget, mens ordføreren mener diskusjonene der fører til forslag som kan spare kommunen for millioner av kroner.

Uansett står og faller ikke økonomien i kommunen på et ekstraordinært økonomiutvalg.


Høyre trekker seg fra ordførerens økonomiutvalg: – Et organ for sandpåstrøing

Høyre mener opposisjonen ikke blir lyttet til i det tverrpolitiske utvalget. – Direkte usant, svarer ordføreren.


Det viktigste er en omforent forståelse for at kommuneøkonomien er ei bør som skal eies og bæres i fellesskap – av posisjon og opposisjon.

Ett enkelt grep kunne vært om man på forhånd ble enige om at posisjonen ikke skal sprenge budsjettet i forbindelse med lokalvalgår, med mål om å bli mest mulig populære.

Vi trenger ikke se lenger tilbake enn til ordfører Kristin Røymo (Ap), som høylytt skrøt av å ha fylt opp kommunens disposisjonsfond – et fond som måtte tømmes kun måneder etter lokalvalget, fordi hun og øvrig politisk ledelse hadde brukt mer penger enn de hadde i inntekter.

Kommunens økonomiske utfordringer har ikke oppstått plutselig, og kan heller ikke løses plutselig. Det kreves langsiktige grep, særlig innen helse og omsorg. Da må man ikke falle for fristelsen til kortvarig politisk gevinst.

Det er til interesse for både opposisjon og posisjon å få bedre økonomisk kontroll i kommunen. Ikke bare av edle hensyn om tryggere økonomisk styring, men også fordi det vil frigjøre midler til å gjøre tydeligere politiske prioriteringer. Enten det dreier seg om skatte- og avgiftslettelser, eller å gjøre prioriteringer utenfor lovpålagte oppgaver.

Det kan være politiske grunner til at flere opposisjonsparti ikke ønsker å delta i ordførerens økonomiutvalg. De vil ikke dele skylda om Wilhelmsen ikke lykkes med sitt prosjekt, og gi posisjonen anledning til å hevde at feil har blitt gjort i fellesskap. Det er uansett ingen beslutninger som fattes i et slikt utvalg.

Et samlet kommunestyre bør bli enig om noen spilleregler for hvordan kommunen skal få ned forbruket. Det betyr ikke at man skal viske ut den politiske uenigheten mellom partiene, men at det lages et rammeverk der partiene i fellesskap kan dra kommunen i rett retning – uansett hvem som styrer.