Kommentaren:

Humor og tidenes kvalmeste og groveste overtramp

Hvis evnen til å absorbere humor her i nord er like stusslig som det fremskutte aktører i sjømatnæringen gir inntrykk av, er det ikke noe å le av. Da er det dødsens alvorlig.
leder

Det verste overtramp jeg har opplevd i min karriere.

Det kvalmeste oppkoket jeg har sett.

Drøyt og skammelig.

Alvorlig politikk i et ordskifte som allerede er utsatt for alvorlige påstander

Klage til Kringkastingsrådet og krav om offentlig beklagelse. Fake news!

Man skulle tro det var 9. april på nytt. At historiebøkene måtte omskrives sporenstreks hersket det iallfall ingen tvil om. For det var ikke småtteri direktør for Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, lirte av seg på Facebook fredag kveld. Man skulle nesten tro det hadde gått med liv i de tragiske hendelsene han skrev om, og som han senere bekreftet i flere rasende intervju, blant annet i VG.

Det som iallfall var hevet over enhver tvil, var at vi snakket om episke overtramp, og at det var NRK som var overgriper. Nå skulle silkehanskene av og hodene i hovedstaden rulle.

Normalt er trusler om å klage noe inn til Kringkastingsrådet forbeholdt humørløse og sterkt religiøst pietistiske neve-hyttere på Sørlandet. Særlig hvis de har sett noe på TV med naken hud, noen har bannet for mye eller noe ny og (uforståelig) ungdommelig humor, kommer klagene i fleng til Kringkastingsrådet, denne helt meningsløst avleggse anakronismen av en institusjon.

Men denne gangen var det dessverre kortreist krenk. Og det var attpåtil programmet «Nytt på nytt» (NPN) som hadde utløst det verste overtrampet og det kvalmeste oppkoket Ystmark har opplevd – i hele sitt liv.

Etter å ha sett innslaget det var snakk om, satt jeg igjen med to umiddelbare tanker. Den ene er at Ystmark må ha levd et svært beskyttet liv. Den andre var en dyp skuffelse over innslaget som hadde utløst den humørløse krenkekanonen. En gigantisk nedtur, faktisk.

Man kan mene hva man vil om NPN, men som det mest sette TV-programmet her til lands de siste 20 årene, er det iallfall ingen som er i besittelse av en TV som ikke vet hva det er for noe, altså et satirisk, lett humorprogram, der tre faste og to gjester tuller med nyhetsuka som har vært. I gang med sin 44. sesong sier det seg selv at programmet varierer i sin humoristiske treffsikkerhet, men gjennomgangstonen er at ingen blir spart.

Alle politiske parti, alle yrker og bransjer, alle medier (ikke minst NRK selv), bergensere, innvandrere, kongelige, vestlendinger, trøndere, sørlendinger, oslofolk, østfoldinger, samer og nordlendinger. Det er selvsagt ekstra morsomt når andre enn en selv blir gjort narr av, men det å bli inkludert inn i det vide og brede selskap er som regel et tegn på at man blir sett.

Noen ganger treffer de svært godt. Andre ganger sånn passe. Noen ganger blir det bom. Slik humor, på generell basis, er.

Når fiskeriene i nord under skreifisket ble harselert med, traff de sånn passe. Det ble insinuert at fremmedarbeidere drar med seg smitte inn i bransjen og at nordmenn selv ikke orker å jobbe i næringa. Akkurat dette er sånn passe spot on, og videre kom det fram at det faste panelet ikke hadde helt koll på begrepsbruken. Sløying og filetering ble omtalt som «skrelling» av fisk, som igjen utløste masse responshumor i sosiale medier. Slik humor fungerer.

Jeg skjønner at Ystmark bryr seg om fiskerinæringa. Og jeg skjønner at det er viktig med rettskaffenhet og etterrettelighet. Det er likevel all mulig grunn til å minne om at NPN ikke må forveksles med «Fakta på lørdag», «Debatten» eller «Brennpunkt».

Det føles nesten teit å minne på om det, men når man i fullt humørløst alvor insiterer på å klage dette innslaget inn til Kringkastingsrådet, og i tillegg kreve en offentlig beklagelse fra NRK, blir bare vitsen på egen bekostning enda større. Man virker rett og slett litt latterlig hårsår og både første-, andre- og tredjegradskrenket for noe man innerst inne burde vite at man var mest tjent med å la passere.

Å angripe et humorprogram for å harselere med bransjen du selv jobber i, og med så store ord at det ser ut som liv har gått tapt, er en kamp man er dømt til å tape. Derfor har også mange folk i nord tatt til sosiale medier og bedt Ystmark og hans støttespillere om å roe litt ned. Med rette. At dette bare er noe vi må tåle.

Selvbildet, og det allmenne inntrykket, av folket i nord er ofte tegnet opp rundt det ramsalte, grovskårne, overdrevne og drøye, gjerne servert med masse utestemme og en språkbruk som pleier å få særlig sarte søringer til å sette tacoen i vranghalsen.

Vi kommer sågar oftere unna med det, nettopp fordi dette er en etablert del av myten om oss, av vårt sosiale DNA. Og derfor må vi tåle at det slenges litt i retur også, og i særdeleshet fra landets mest kjente og lengstlevende humorprogram.

Derfor vil jeg heller anmode Geir Ove Ystmark om å trekke klagen til Kringkastingsrådet og heller gå ut i full offentlighet og kalle Bård Tufte Johansen en helvetes hestkuk og si at han skal både sløye, filetere, henge, bokne, lute og skrelle ham ved første og beste anledning. Han vil nok le av det også.

Neste fredag er det dessuten glemt. Da er det noen andre som får gjennomgå.