Frp-politiker Per-Willy Amundsen varslet i fredagens utgave av iTromsø at et samlet Frp stiller et ultimatum på Stortinget: Enten bygges det ferdig midtdeler på siste strekning i Lavangsdalen sporenstreks, eller så kan regjeringa glemme støtte fra Frp til neste Nasjonal transportplan.

Ultimatum er en kontroversiell politisk øvelse, som særlig Frp har trykket til sitt bryst. Det har vært oppskrift på både suksess og pinlig nederlag for partiet. Da Tromsø Frp lanserte et bompengeultimatum i forkant av forrige lokalvalg, var det utslagsgivende for å rive borgerlig side fra hverandre, og det ble urealistisk å se for seg et styringsdyktig alternativ på høyresiden. Høyres daværende ordførerkandidat, Jens Johan Hjort ble særlig frustrert av ultimatumet:

– Jeg ser ingen grunnlag for dialog med Frp, konkluderte han etter Frps utspill, og åpnet heller for at Høyre burde samarbeide med Arbeiderpartiet. Nå ble det riktignok Hjort selv som røyk, ikke Frp, men forholdet mellom samarbeidspartiene var varig svekket gjennom valgkampen.

Å stille et så ufravikelig krav som Frp nå gjør om midtdeler langs E8 i Lavangsdalen er utvilsomt høyt spill. Et slikt ultimatum fra et hvilket som helst annet partiet på Stortinget ville vært temmelig verdiløst. Men for dagens mindretallsregjering går veien til flertall i all hovedsak gjennom Frp, partiet som har sittet seks år i Erna Solbergs regjering.

Til tross for at Amundsen kanskje først og fremst får oppmerksomhet for sine stadige plumpe og platte uttalelser om identitetspolitikk, har han i flere saker vist seg som usedvanlig dyktig i å sikre støtte i partiets stortingsgruppe for utspill som gir gjenklang hos velgerne i nord. Han har på egen hånd klart å snu Frp fra et parti som latterliggjorde Nord-Norgebanen, til å stille seg tilsynelatende helhjertet bak prosjektet.

Han stilte et lignende ultimatum som han gjør nå, da Frp var i regjering og forhandlet om «bompengeforliket» i forkant av forrige valg. Da var kravet finansiering av ny E8 gjennom Ramfjorden, uten bompenger. Den gang leverte regjeringa, om enn på overtid.

Amundsen har lyktes i å skape et inntrykk av at få andre politikere i nord klarer å gi velgerne sine så mye valuta for stemmen sin, som nettopp Per-Willy Amundsen.

Etter Siv Jensens overraskende beskjed om at hun går av som partileder, torsdag, tyder det meste på at den hakket mer radikale Sylvi Listhaug blir partileder. Hun og Amundsen har ofte stått på samme side, de gangene det har vært ulike synspunkt i partiet. Når han i tillegg har ballast som justisminister, kan det bety at vi får se Amundsen i en enda mer fremtredende rolle i partiet fremover.

Om han husker på realpolitikken på vegne av velgerne i nord, og ikke ser seg blind på identitetspolitikk sørpå, vil det kunne gi positive utslag for Nord-Norge.

I første omgang får vi se om stortingspolitikeren klarer å sikre gjennomslag for midtdeler i Lavangen. Amundsen har nå lagt alle eggene i én kurv. Om det viser seg å være en genistrek, eller et svært pinlig utspill han ikke hadde dekning for, får vi svar på i løpet av våren når Stortinget skal behandle NTP.

Da får vi se om Per-Willy Amundsen blir «midtdelerens far» eller en storprodusent av valgflesk.