Dette er ekstra godt nytt, når vi husker på at regnskapet i 2019 viste 155,9 millioner kroner i minus.

To av de mest brukte møterommene på rådhuset er oppkalt etter Peter Wessel Zapffes nordnorske humorbibel «Vett og uvett». I flere år ble kommuneregnskapet lagt fram på møterom «Vett», før fjorårets triste regnskap ble lagt fram på møterom «Uvett». I år søkte administrasjonen seg mot nøytral grunn – og presenterte tallenes dom for fjoråret i kommunestyresalen.

Det er en lettelse at kommunen kan vise til et mindreforbruk for fjoråret, som mildt sagt har vært et krevende år. Kommunen har utvist en imponerende håndtering av koronasituasjonen lokalt, og har samtidig snudd minus til pluss. Derfor skal vi glede oss over de positive nyhetene på økonomifronten, for de har det ikke vært mange av de siste årene.

Det er samtidig nødvendig å presisere at noen av hovedårsakene til mindreforbruket kommer av at kommunen har budsjettert med 46 millioner kroner mer enn hva de brukte på pensjonskostnader, samt at de har fått en korreksjon på for høye avdragskostnader på gjeld, på 56 millioner kroner. I tillegg har kommunen fått mer koronakompensasjon fra staten enn antatt.

Dermed er de største utslagene her ikke et resultat av lokale, politiske omprioriteringer, men heller regnskapsteknikaliteter. Det er ikke første gang kommunen har blitt berget av andre faktorer enn politikk på oppløpssiden, når regnskapet skal ferdigstilles.

Det betyr ikke at det ikke også ligger politiske prioriteringer bak resultatet. Det er mange sektorer i kommunen som har driftet med kniven på strupen, som skolesektoren, kultur og brann og redning. Det har også gitt økonomiske utslag, og mange sektorer har på lojalt vis klart å gjennomføre omfattende kutt, selv om ingen tviler på at det har gjort vondt.

Samtidig kommer man ikke utenom elefanten i rommet, nemlig pleie og omsorg. Ikke bare bruker sektoren nesten 200 millioner kroner mer enn opprinnelig budsjettert for fjoråret, pleie- og omsorgssektoren brukte nær 240 millioner mer enn de gjorde året før. Skal kommunen få orden på økonomien, holder det ikke med aldri så streng kustus på andre sektorer, om kostnadene til pleie og omsorg fortsetter å vokse. Det er her Tromsøs store utfordring har ligget i mange år, og det er her den vil ligge fremover.

Koronapandemien har ikke kun gitt utgifter. Kommunen har fått innsparinger på blant annet mindre reisekostnader. Dette er det all grunn til å fortsette med når pandemien er over – det er tross alt begrenset hvor mye tjenesteproduksjon vi får igjen av byråkratreiser ut av kommunen.

Så er det viktig å minne om at ett positivt regnskap alene ikke er noen grunn til å senke skuldrene, eller kaste om seg med skattepenger. De umiddelbare truslene om Robek og statlig styring er riktignok borte, men vi skal ikke glemme da regnskapet for 2017 ble lagt fram februar 2018 – og Aps gruppeleder Jarle Heitmann hevdet at politisk ledelse nå hadde «full kontroll på økonomien».

De ordene måtte hadde han senere bite i seg og beklage:

– Men allerede året etter så vi at dette ikke var tall som vedvarte. Vi måtte begynne å tømme disposisjonsfondet, og kontrollen forsvant, sa Heitmann året etter til iTromsø.

Selv om vi skal være varsomme med å tro at kommunens økonomi er friskmeldt, er det denne uka lov å glede seg over et godt resultat. Dette må også være en lettelse for ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap), som har gått til valg på å rydde opp i kommuneøkonomien. Nå gjelder det å se om kommunen klarer å holde fast på denne utviklingen, eller om man faller tilbake til vante mønstre.