Heldigvis trenger vi ikke lenger ta diskusjonen om «vi trenger 8. mars». MeToo-bevegelsen som satt flombelysning på seksuell trakassering som samfunnsproblem, en rekke forsøk på å innskrenke kvinners rett til abort samt det faktum at kvinnedominerte yrker fremdeles har lavere lønn enn mannsdominerte yrker er bare noen av grunnene til at kampen om likestilling fremdeles er verdt å ta. I Norge, og i resten av verden.

De siste årene har vi i mange byer i Norge sett rekordlange og parolerike 8. mars-tog. Slik blir det ikke i år, verken i Tromsø eller resten av landet. Det setter den pågående pandemien en stopper for.

Da iTromsø i fjor satte søkelys på lønningene i Tromsø kommune, viste det seg at kvinner besatt de lavest lønnende stillingene. Dessverre var ikke funnene så veldig overraskende. Flere av de dårligst betalte yrkene i kommunen, som renholderyrket, er dessuten både fysisk påkjennende og har dessuten ofte ugunstige arbeidstider.

Samtidig har kvinnene i kommunens lavtlønnsyrker vært vitne til at de høyeste lønningene i kommunen har skutt i været. Gapet mellom dem selv og «lønnsadelen» i offentlig sektor har bare blitt større og større.

Det siste året har vi også hørt flere varsku om mangelfulle helsetilbud til kvinner etter at de har født barn. Problemet er blitt forsterket som følge av korona-pandemien og et høyt trykk på helsevesenet. Dette er signaler myndighetene bør ta på det største alvor. Vi har en statsminister som aktivt har bedt om at det fødes flere barn her i landet. Da må også helsetilbudet til kvinnene som skal føde være godt nok.

Likestillingen har kommet langt i Norge, og det skal vi være takknemlig for. Men kvinners rettigheter har ikke kommet av seg selv eller som et resultat av en naturlig utvikling, men som følge av en utrettelig kamp. Idealet om like muligheter og vilkår i samfunnet uavhengig av kjønn og seksualitet vil være nær sagt evig aktuelt.

Vi gratulerer alle kvinner med dagen i dag – og ser samtidig fram til neste 8. mars der det forhåpentlig igjen er mulighet for folk å gå i tog og markere sin tro og vilje for å jobbe for et likestilt samfunn.