iTromsø mener:

Fortsatt kamp mot arbeidsledighet

Ferske tall viser at det er over 200.000 arbeidsledige i Norge, hvis vi inkluderer de som er delvis ledige og de som er på tiltak.
leder

I dag er mer enn 114.000 helt ledige – og NAVs prognoser tyder på at ledighetsnivået vil holde seg på et høyt nivå lenge. Kampen mot ledighet og for jobbskaping må derfor fortsette med uforminsket stykke – også etter at koronakrisa er over.

Til tross for pandemien, økte faktisk byggeaktiviteten i Nord-Norge i fjor. Dette kan nok først og fremst forklares med at kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige byggherrer i løpet av det siste året har fått penger til å fremskynde nye prosjekter og vedlikehold. Enkelte bransjer har imidlertid vært langt hardere preget – og preges fortsatt – kraftig av koronapandemien.

Tøffest har det vært for reiselivet, utelivsbransjen, transportnæringa og beslektede næringer. Her er det fortsatt en lang, lang vei å gå for å oppnå normalitet i drift og inntekter. Derfor er det viktig at myndighetene støtter opp med krisetiltak, slik at de mange små aktørene i de mest utsatte bransjene kan komme seg opp av knestående og i full drift igjen når dette kollektive marerittet forhåpentligvis snart går mot slutten.

Arbeidsledigheten i Norge er på et uakseptabelt høyt nivå. Etter en voldsom topp rundt den første nedstengingen av Norge for ett år siden, gikk antall arbeidssøkere i Norge sakte, men sikkert nedover, for så å flate ut til et nivå rundt 200.000. Dagens arbeidsledighetsnivå er likevel det dobbelte av hva det var før koronapandemien brøt ut her til lands.

Selv om situasjonen i EU-sonen samlet sett er betydelig verre enn i Norge, er det ingen grunn til å slå seg til ro og vente på bedre tider uten å ta grep. Ledigheten i Norge er på bare det halve av gjennomsnittet for EU-landene, men nivået er like fullt høyt til Norge å være. Norge har også ekstraordinære utfordringer i årene fremover, for eksempel som følge av at bruken av oljepenger må tas kraftig ned.

Sist uke var regjeringen samlet til årets første budsjettkonferanse i Hurdal. Statsbudsjettet for neste år må fortsatt ta høyde for både en nasjonal økonomi og en verdensøkonomi som ikke er i vater, selv om den forhåpentligvis vil rette seg opp i løpet av sommeren og høsten. Men økonomene spår at vi fortsatt kan få en konkursbølge og ytterligere tap av arbeidsplasser. Konkurstallene har vært overraskende lave under koronapandemien, og situasjonen kan bli verre når egenkapitalen er brukt opp og krisepakkene uteblir.

I en slik situasjon er det helt avgjørende å få ned tallet på arbeidsledige – før ledigheten på lengre sikt stabiliserer seg på et høyt nivå. Samtidig som krisepakkene gradvis fases ut, må det legges til rette for at bedrifter, store og små, kan omstille og rette fokus mot vekst. Og ikke minst må det oppmuntres til nyetableringer. Her har staten en viktig rolle med sine virkemidler.