iTromsø mener

Kunnskaps- og historieløst fra kunnskapsministeren

Ukloke ideer rundt ny skolereform.

  Foto: Tegning av Odd Klaudiussen

leder

Venstre-leder og kunnskapsminister Guri Melby har satt sinnene i kok hos mange, etter et intervju med VG, der hun snakket om en ny reform for de videregående skolene, den såkalte «fullføringsreformen».

Her skisserte hun at regjeringen ønsker å begrense antall fellesfag i skolen til kun fire, herunder fagene matematikk, norsk, engelsk og et nytt fag, «et fag for fremtiden», der elevene skal lære om demokrati, likestilling, kritisk tenking, etiske vurderinger og miljøbevissthet.

I et oppfølgende spørsmål fra VG, spør journalisten «Hva da med fag som historie, religion, samfunnsfag, naturfag og geografi?», og det var svaret her som fikk temperaturen i sosiale medier og lærerværelser over hele landet til å stige mot nye høyder.

«Dette er eksempler på mindre fag som vi vurderer som nyttige hver for seg, men vi vil heller prioritere fag som er nyttige for alle å ha med seg», svarte kunnskapsministeren, etterfulgt av en utlegning om det nevnte fremtidsfaget og viktighet av valgfrihet for elevene.

Det er særlig frafallet av elever i videregående skole endringene er ment å avhjelpe.

Reaksjonene har gjennom helgen vært så kraftige at Melby søndag så se nødt til å ty til Facebook for den kjente botsøvelsen å legge seg flat. Her presiserer hun at de såkalt «mindre viktige fagene» ikke skal tas ut av undervisningsopplegget, men at større andel av valgfrihet for elevene likevel skal drøftes. Derfor er harmen fra utdanningsinstitusjonene fortsatt intakt.

At et fag som for eksempel historie ikke skal være obligatorisk på videregående skole er oppsiktsvekkende fra en kunnskapsminister. Det er heller ikke særlig formildende med lovnader om at «de mindre» fagene skal trykkes sammen i et større, såkalt O-fag.

Språk er vesentlig, og symbolikken i å ta bort disse enkeltfagene i skolen, samle dem i en sekkepost og gjøre dem delvis frivillig basert på individuelle valg, vil skape et inntrykk av en devaluering av fag videregående elever trenger for å skjønne verden.

At frafallet av elever i videregående skole settes under lupen er vel og bra. Blant annet ser man at de som mangler fullført videregående er de som sliter aller mest med å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Man kan likevel ikke bruke dette som et argument for å gjøre større deler av de basiske fagdisiplinene valgfrie.

Det er bygget på en misforstått idé om at skole og utdanning bare skal være «gøy og underholdende», og dernest at videregående skole skal bli lettere å fullføre, om de faglige kravene i større grad blir valgfrie.

Å undergrave viktigheten av fag som historie, religion, samfunnsfag, naturfag og geografi er særdeles uklokt, og det er oppsiktsvekkende at det kommer fra lederen i et parti som har tradisjoner for endatil å kalle seg selv «lærerpartiet». Ja, det er saktens helt på grensen til historieløst.