På tide å komme seg ut av tenkeboksen

Det digitale landsmøtet til Arbeiderpartiet er et av deres aller viktigste på mange år.
leder

Erna Solberg er den lengstsittende statsministeren fra Høyre noensinne, og foran henne på lista er det kun Ap-navn fra de siste 110 årene. Det forhenværende styringspartiet Ap er blitt redusert til et famlende opposisjonsparti, der de har slitt med igjen å befeste sin posisjon, attpåtil under et rekordlangt regjeringsopphold fra erkerivalen Høyre.

Det har vært en lang og vond tid for Ap i opposisjon. Fra astronomiske meningsmålinger for Støre, på hele 43 prosents oppslutning, har de så sent som i 2021 bikket under 20-tallet. Til og med partiets tidligere, rødgrønne lillebror Senterpartiet har passert Ap, og dermed gjort det uklart om det er Vedum eller Støre som er det opplagte valget av statsministerkandidat etter en eventuell rødgrønn valgseier.

Pandemien har slitt på Solberg og regjeringen, og ved inngangen til Arbeiderpartiets landsmøte har imidlertid Ap sett lys i enden av tunnelen og målinger godt oppe på tjuetallet. Om utviklingen fortsetter kan partiet gjenerobre posisjonen som landets største parti, og det rydder utvilsomt vei for et mye bedre utgangspunkt når partiet nå samles digitalt for å ruste seg opp mot høstens valg.

Sett fra oss i nord, er det gledelig å se at partiets toppkandidat, Cecilie Myrseth, sier at hun vil fronte forbedring av de nedslitte fylkesveiene. Det er snakk om en sårt etterlengtet forbedring for både folk og fe, men også til transport for de livsviktige fiskeriene. I så måte er også Nord-Norgebanen sentral, men her kommer likevel Ap halsende så lenge etter at selv Frps Per-Willy Amundsen har kommet dem i forkjøpet. I tillegg er prosjektet en kjent kampsak for SV.

«Å få Nord-Norge-banen inn i partiprogrammet er den største politiske seieren og det største skrittet på veien mot realisering på mange år», sier Myrseth til iTromsø torsdag, og det har hun helt klart rett i. Det spørs bare om ikke folk har en lunken tro på deres engasjement i saken. Støre har selv vært lunken og tåkete i saken. Da han på tampen av fylkes- og kommunevalget i 2019 bokstavelig talt kom på banen og ønsket Nord-Norgebanen velkommen, var det med flere forbehold og ytterligere krav om utredninger, til tross for at knapt finnes et mer langdrygt, utredet samferdselsprosjekt i landet de siste 100 årene.

Litt av det samme hefter ved Støre og Aps håndtering av rusreformen. I NRKs radio- og TV-program Politisk kvarter torsdag morgen kjørte Støre fortsatt på med den lite troverdige og nokså sleivete retorikken om at de partiene som ikke har bestemt seg, altså slike som Ap selv, angivelig tar debatten om rusreform mer på alvor enn de som faktisk har bestemt seg. Dette er et underlig grep. Hans insinuasjoner om at debatten om iverksettelse av rusreformen startet nå i februar, og den nå skal hastevedtas før sommeren, er heller ikke rett.

I en fremoverlent tale ved åpningen av landsmøtet, snakket Støre offensivt om flere av Aps klassiske kjerneverdier, om likhet, rettferdighet og solidaritet. Rusreformen ble likevel ikke nevnt med et ord, da han vet at denne er en het potet som splitter partiet.

Den avdøde Ap-kjempen Thorvald Stoltenberg var en av de mest iherdige forkjemperne for å få nettopp en slik rusreform. Han snakket både ut fra familiære erfaringer og på vegne av internasjonale forskningsmiljø, der de vet straff rett og slett ikke fungerer i håndteringen av samfunnets utfordringer med rus.

Etter femti år med feil kurs og bedrøvelige konsekvenser, blant annet med noen av Europas høyeste overdosedødsfall, hadde dette vært et felt Støre & co. kunne vist vei og tatt ansvar. Ikke for å legalisere narkotika, som ingen parti ønsker, men for å avkriminalisere. Her kan Ap risikere å bli stående igjen på perrongen sammen med Frp og et svært konservativt Sp.

Det hefter et inntrykk av treghet over Arbeiderpartiet i flere av de store sakene for tiden. At politiske partier innimellom har behov for å gå i tenkeboksen, er fullt forståelig. Men som et ledende opposisjonsparti, i sin tid karakterisert som «ørnen blant partiene», er det et spørsmål om ikke Arbeiderpartiet bør komme seg litt kjappere ut av tenkeboksen og flagge sine standpunkt.