Kommunen er i ferd med å utarbeide et planverk for beredskap knyttet til mottak av reaktordrevne fartøy på Grøtsund havn, bare noen få kilometer nord for Tromsøya. Atomberedskapen må på plass fordi våre lokalpolitikere har sagt ja til at allierte, reaktordrevne fartøy fremover skal få legge til ved den kommunale kaia.

Samtidig med at kommunen utarbeider sin plan for hvordan en atomulykke skal håndteres lokalt, arbeider Statsforvalteren med en samordnet strategisk beredskapsplan for atomberedskapsaktørene i Troms og Finnmark.

Allerede 1. mai skal aktørene ha ferdigstilt sine beredskapsplanverk. Det er under to måneder etter at kommunen mottok ROS-analysen fra Forsvaret som beredskapsplanverket bygger på.

Den knappe fristen er neppe tilfeldig: 3. mai skal det holdes folkemøte om saken, og senere samme måned er den første reaktordrevne ubåten ventet å anløpe Grøtsund havn, ifølge Nordlys.

I det siste formannskapsmøtet ble det stilt spørsmål om Tromsø ville være tilstrekkelig beredt til å ta imot atomdrevne fartøy alt denne sommeren. Svaret fra kommunedirektør Stig Tore Johnsen kan ikke ha vært spesielt betryggende.

Selv om kommunen skulle lande en tilfredsstillende beredskapsplan innen fristen, mangler Tromsø fortsatt en god del helt nødvendig utstyr. Ikke minst ved Brann og redning, en etat som jo vil spille en betydelig rolle under en ulykke. Først i starten av neste år vil kommunen ha ferdigstilt en helhetlig ROS-analyse. Og ikke minst mangler det mye innen opplæring og øving.

Den første øvelsen med grunnlag i et atomulykke-scenario i Tromsø skjer nå på fredag. Da møtes fire kommuner, Statsforvalteren, politiet, Forsvaret og Universitetssykehuset. På Teams. Til en «digital diskusjonsøvelse».

Det sier litt om hvor man står.

Mye tyder på at Tromsø kommune ikke er beredt til å ta imot atomdrevne fartøy. Det kan innvendes at det er minimal sannsynlighet for at en ulykke skal skje, men som professor Kristoffer Rypdal tidligere har redegjort godt for i iTromsø, betyr ikke det at risikoen er tilsvarende lav.

Tvert imot må risikoen for en atomulykke i Tromsø sies å være meget stor, også sett i lys av de konsekvensene Forsvaret selv har skissert i sin ROS-analyse.

Et ubetinget krav om en velfungerende beredskap mot atomulykke handler ikke om NATO-medlemskap eller våre alliertes behov. Det handler om sikkerheten til Tromsøs innbyggere. Om ulykken først skulle inntreffe, om landsdelens største by brått skulle bli nedtynget av radioaktive utslipp, vil nasjonaliteten til synderen neppe kunne trøste de titusener som rammes.