Gi taxisjåførene avgiftsfritak

Drosjenæringen ber om å slippe å betale piggdekkavgift. Et slikt fritak burde kunne innvilges.

TEGNING: Odd Klaudiussen 

leder

Fra høsten av må man betale et gebyr på 1.400 kroner i Tromsø dersom man vil kjøre med piggdekk. Den årlige avgiften er en del av tiltaksplanen for å bedre luftkvaliteten. Slik håper kommunen at færre bilister i Tromsø vil velge piggdekk i tiden fremover, til fordel for piggfrie vinterdekk, og ikke minst argumenteres det med at avgiftspengene skal brukes til å koste veiene.

Det er en målbar kjensgjerning at luftkvaliteten i Tromsø tidvis er på et uakseptabelt nivå. På enkelte tider av året puster vi inn svevestøv i mengder som langt overgår anbefalte grenseverdier. Selv om enkelte høylytt hevder at målemetodene er feil, at det måles på feil sted, at svevestøv slett ikke er farlig for «folk flest» og/eller at piggdekk overhodet ikke skaper ekstra veistøv, synes det åpenbart at noe bør gjøres med forholdene i denne byen.

Intensjonene med en piggdekkavgift er derfor gode. Spørsmålet er om en avgift på piggdekkbruk virkelig kommer til å løse problemet.

Under 20 prosent av tromsøbilistene kjører i dag piggfritt. Til tross for gjentatte forsøk har ikke kommunen så langt lykkes nevneverdig i sin iver etter å redusere den høye piggdekkbruken. Verken panteordninger, gratis uttesting av dekk eller informasjonskampanjer har monnet.

Om man kan enes om at mye piggdekkbruk skaper mye veistøv, blir det neste spørsmålet: Hvilke andre valg enn avgift er igjen? Muligens vil piggdekkavgift kunne motivere noen flere «tvilere» til å kjøre piggfritt. Vel så sannsynlig er det kanskje at piggdekkavgiften bare blir nok en utgift ved det å skulle ha bil, altså at avgiften sklir inn i det store regnskapet som heter nødvendige kostnader for å leve og bo i denne byen.

Ingen betaler i utgangspunktet nye avgifter med glede. Likevel viser undersøkelser at aksepten for denne typen avgifter øker dersom inntektene øremerkes til bestemte formål, fremfor å gå til finansiering av generelle offentlige utgifter. En avgift øremerket intensiv feiing av veiene for å minimere veistøv kan derfor på sikt vise seg fornuftig.

Den helt klare forutsetningen er i tilfelle at piggavgiften utelukkende går til å bedre luftkvaliteten i denne byen – og videre at kommunen kan dokumentere at de avgiftsfinansierte tiltakene faktisk virker. Kort sagt – at luftkvaliteten i denne byen blir bedre etter at avgiften er innført.

I sitt innspill til kommunen har direktør i Tromsø taxi, Steinar Nilsen, argumentert med at drosjenæringen må få fritak fra piggdekkgebyret. Til iTromsø påpeker Nilsen at mens privatbilister har mulighet til å la bilen stå når underlaget er som verst vinterstid, har ikke taxisjåførene det samme valget.

Selv blant ihuga piggfri-entusiaster er det stort sett enighet om at man må se an forholdene når man kjører piggfritt, og at man ikke bør driste seg opp eller ned bakker med «våt is» eller «speilhålka» (noe man for øvrig åpenbart heller ikke bør forsøke med slitte piggdekk).

Drosjesjefen påpeker at de har avtaler døgnet rundt, hele året og at drosjene konstant må kunne være operative for å ivareta samfunnsoppdrag. Innvendingen fra drosjenæringen er god, og noe kommunen bør imøtekomme ved å gi næringen avgiftsfritak. Mange er helt avhengige av å kunne bli transportert av drosjebil også når forholdene er som verst. Da bør det ikke være økonomien til den enkelte drosjesjåføren som bestemmer om de tvinges ut på glatta med lite hensiktsmessige dekk.

Kommunen bør forsøke å finne juridiske åpninger for helt spesielle unntak når piggdekkavgiften innføres.

Lederen er blitt oppdatert 27.april.