Det er bare drøye to måneder til tiårsmarkeringen for terrorangrepet 22. juli 2011. Da er det bra å se at det politiske Norge samler seg når beskyldninger og konspirasjoner pipler frem i offentligheten.

Torsdag satte Stavanger Aftenblad på trykk en kronikk av professor Ole Gjems-Onstad, en tekst som ikke bare fikk folk på Jæren til å sette morgenkaffen i halsen, men som på kort tid florerte landet rundt, via sosiale medier. Senere på dagen var kronikken egen sak i debattprogrammet «Dagsnytt 18» i NRK.

Tekstens innhold var godt beslektet med lignende, konspirativt slagg vi har blitt vant med at dukker opp med ujevne mellomrom post 22. juli. «Ap og AUF misbruker 22. juli» var den ufølsomme og ekle overskriften professoren valgte, før han så dundrer på. Gjems-Onstad hevder at Arbeiderpartiet «utnytter tragedien […] til å mistenkeliggjøre dem som har andre synspunkter», hevder han, for så å be partiet gå i seg selv med en selvransakelse om deres egne sikkerhetstiltak under den tragiske dagen.

Påstandene og beskyldningene i Ole Gjems-Onstads kronikk er både grove og gale.

Igjen kommer de grove og inhumane påstandene om at ledere i Ap og AUF selv burde ha grepet inn, da politiet sviktet i å stoppe gjerningmannen fra henrettelsene på Utøya. Han hevder dernest at det er en rød tråd fra Arbeiderpartiets nedbygging av det norske Forsvaret før nazistenes okkupasjon i april 1940 og til det samme før 22. juli 2011.

Teksten er et vilt, usaklig, forståelsesløst og stygt angrep på dem som ble direkte rammet av grusomhetene, og timingen er direkte hjerteløs. Det er dessverre ikke første gang det skjer. Ap og AUF har tidligere blitt beskyldt, attpåtil fra Stortingets talerstol, for å «til de grader ha spilt et offer etter 22. juli», fra den forhenværende Frp-politikeren (og daværende nestleder) Per Sandberg, og så tidlig som i november samme år som terroren skjedde.

En slik tankegang og retorikk hører ingensteds hjemme, uansett hvilket etablert politisk parti en sokner til. Derfor er det svært gledelig og betimelig når samtlige listetopper i Rogaland, fra alle stortingspartier, sent torsdag fikk publisert et felles debattinnlegg i Aftenbladet, der de tar sterk avstand fra den famøse kronikken. Teksten er skrevet av Hadia Tajik (Ap), Tina Bru (H), Roy Steffensen (Frp), Olaug Bollestad (KrF), Geir Pollestad (Sp), Ingrid Fiskaa (SV), Iselin Nybø (V), Ulrikke Torgersen (MDG) og Mímir Kristjánsson (Rødt).

Dette er bredden i det politiske Norge, og de har alle skrevet under på at det er fullstendig urimelig å legge ansvaret for 22. juli-terroren på noen som var målet for terroren, og at ansvaret for angrepet ene og alene lå hos gjerningsmannen. De påpeker også at nødvendigheten med å ta et oppgjør med høyreekstremisme, som overhodet ikke har noen verdens ting å gjøre med alminnelig «høyrepolitikk», to begrep professoren later til å ha vansker med å skille.

Boomerangen Gjems-Onstad mottar fra det signerte innlegget, er et tilsvar på hans oppfordring om å ta et oppgjør «over hele det politiske spektrum». Det er akkurat de de nå gjør, og tilbake står en tekst som bevitner at prominente titler og faglig innsikt ikke er synonymt med å skjønne verken fakta eller hva som er et minimum av anstendighetsnivå i det offentlige ordskiftet.

22. juli-terroren var et angrep på hele det norske demokratiet generelt, og på Ap og AUF spesielt. Uavhengig av hvor man står politisk er dette uverdige slagget noe vi står sammen som nasjon om å nedkjempe. Det samkjørte debattinnlegget er i så måte en betryggende stadfestelse av fornuft og anstendighet i det politiske Norge, når det kniper til.