Troms og Finnmark fylkeskommune har i dag kontraktsfestet bruk av fornybar biodiesel, såkalt HVO, et biobasert drivstoff, på majoriteten av sine busser. Biodrivstoff er betydelig mer miljøvennlig enn bruk av fossil diesel, og krav om bruk av dette var derfor et ultimatum ved siste anbudsrunde, og følgelig noe alle aktører hadde i sine anbud.

Fylkeskommunen inngikk ny busskontrakt august 2019, var det kontraktfestet at bussene skulle benytte seg av HVO på de fleste bussene. Regjeringen innført så veibruksavgift på biodrivstoff med virkning fra 1. juli 2020. Avgiften utgjør i praksis 3,62 kr per liter og medfører dermed en betydelig økning i avgiften som bussoperatørene betaler for drivstoff.

1. februar 2021 gikk derfor fylkeskommunen likevel over til å benytte seg av fossil diesel igjen, stikk i strid med hva som var avtalt. Valget er på mange måter uheldig, men likevel lett å forstå. Avgiften er så stor at den utgjør totalkostnader på flere titalls millioner kroner ekstra. Så lenge kollektivtrafikken ikke kompenseres for denne avgiften, er det ren og skjær sunn fornuft at fylkeskommunen reverserer sine krav.

Det er uttalt mål fra myndighetenes side å få flere til å tenke kollektivt. Mer bruk av kollektivtrafikk får ned miljøutslippene, det gjør trafikken mer effektiv og køene med privatbiler blir mindre. Troms og Finnmark fylkeskommune fikk i 2020 tildelt 20 millioner kroner øremerket reduksjon av billettprisene på buss i Tromsø. Midlene er en del av regjeringens bompengeforlik fra 2019. Dette har ført til at et fullpris-månedskort for en voksen har blitt satt ned fra 720 kr til 500 kr, en betydelig redusering som nok motiverer flere til å tenke kollektivt.

Troms og Finnmark fylkeskommune har altså nå vurdert det slik at merkostnadene som følge av den økte avgiften på HVO, gjør at et bytte ikke er økonomisk gjennomførbart innenfor de rammene som er satt for kollektivtrafikken. Alternativet er å overføre kostnadene på forbrukerne, noe som ville fått de statlig overførte midlene for å redusere billettprisene til å fremstå direkte latterlige og uforståelig for forbrukerne.

Et hovedformål med veibruksavgiften er å dekke noe av veitrafikkens samfunnskostnader, som blant annet følger av ulykker, veislitasje og utslipp. Å utvide veibruksavgiften til å omfatte alt flytende biodrivstoff sørger sikkert for et enklere avgiftssystem, men det fremstår like fullt som et lite gjennomtenkt vedtak.

Klimautfordringene er en av vår tids store utfordringer. Dersom offentlige myndigheter ønsker et grønt skifte, kan man ikke samtidig sørge for at et tilgjengelig og effektivt klimatiltak blir for kostbare å benytte. Tvert imot må det gjøres lønnsomt å velge mer miljøvennlige løsninger.