Høyre går inn helgens landsmøte med synkende velgeroppslutning og manglende vind i seilene, skal vi tro de siste meningsmålingene. Fra en oppslutning på godt over 26 prosent i april, viser den siste målingen, gjort av Respons Analyse for VG, at 22 prosent nå vil legge en stemmeseddel fra Høyre i valgurnen.

Selv mener Solberg at koronapandemien må ta sin del av skylden for den tilsynelatende tilbakegangen. Til VG uttaler hun at så lenge smittebekjempelse har vært alles hovedprioritering, har man ikke fått snakket om vanlig politikk.

Det er ingen tvil om at Solberg det siste året har ledet landet i en svært spesiell tid, og at pandemien nok må sies å ha lagt et slør over deler av det politiske Norge. Samtidig er det historisk belegg for å si at internasjonale kriser ofte fører til oppslutning om politikken til den sittende regjeringen. Velgerne samles gjerne rundt de tradisjonelle styringspartiene i slike tider.

En slik effekt varer ikke evig. En vel så god forklaring som at det ikke har vært rom for å diskutere vanlig politikk på grunn av pandemibekjempelsen, er det at «styringstillegget» som Solberg og Høyre har nytt godt av under pandemikrisen, nå har falmet. Høyre er med knapp margin fortsatt landets største parti, men partiet kan se ut til å være på vei mot et mer normalt nivå.

Det er verdt å minne om at Høyre slet med oppslutningen før koronapandemien. Partiet hadde før Norge stengte ned i mars i fjor en oppslutning på rundt 20 prosent. På enkelte målinger faktisk godt under.

Samtidig fortsetter Senterpartiet å hente velgere fra andre partier, deriblant Høyre, mens Høyres to nåværende samarbeidspartier i regjeringen, KrF og Venstre, sliter med å holde seg over sperregrensen. Skulle Solberg mot alle odds likevel klare å trosse vårens valgmålinger, og likevel finne et parlamentarisk grunnlag for å kunne danne regjering etter høstens stortingsvalg, vil det være historisk. Ingen statsminister etter krigen har ledet landet i tre sammenhengende perioder.

Regjeringsslitasje kalles det gjerne. Her til lands vil vi ha inn nye «koster» i regjeringskvartalet etter noen år med styring. Faktisk er Solberg allerede historisk ved å være den første Høyre-statsministeren som noensinne har sittet to fulle perioder (så sant ikke noe helt uforutsett skulle inntreffe nå på slutten av inneværende valgperiode).

Mens de øvrige borgerlige partiene i regjeringsposisjon de siste åtte årene etter tur har skiftet ut sine partiledere, er det kun Erna Solberg som fortsatt sitter. Gjennom alle årene som statsminister har hun vært partiets ubestridte leder, og hun virker ikke å ha noen planer om å gi seg – uansett valgresultat.

Særlig mange stridstemaer ligger det ikke på sakskartet til helgens landsmøte. Fjorårets overraskende landsmøtevedtak om å fjerne hele formuesskatten er parkert. Programmet som blir vedtatt på landsmøtet vil fortsette, og forsterke, kjente politiske linjer i partiet.

Til tross for at samtlige politiske meningsmålinger de siste ukene viser at det ligger det an til et regjeringsskifte, og selv med pandemitretthet og regjeringsslitasje, er det på ingen måte gitt at landets statsminister etter høstens valg heter Jonas Gahr Støre. Mange velgere har ikke bestemt seg, og mye kan fortsatt skje. Det var vi vitne til så sent som ved forrige stortingsvalg.