Her har det de siste 50 årene vært et digert sår i terrenget. Frem til 2008 var det et pukkverk der, og siden den gang har Veidekke hentet ut grus. I 2016 kjøpte selskapet Enas grustaket, som de altså nå har ønsket å bruke til et stort avfallsdeponi.

Bunnaske fra søppelforbrenningsanlegget på Skattøra på Tromsøya, samt knust betong og annet bygningsavfall skulle i en femtiårsperiode deponeres innerst i en terskelfjord, med rikt fugle- og dyreliv og en fjord rik på diverse fisk, samt betydelige mengder rent grunnvann. Det skulle attpåtil skje uten en geologisk- og miljømessig konsekvensutredning.

Per i dag fraktes allerede disse massene til et etablert anlegg på Stormoen i Balsfjord, et deponi som alene har en planlagt utvidelse for over en million kubikk masse, og med naturgitte forhold for ytterligere utvidelser. At besparelser for kortere kjøreavstand ville skåne miljøet for mindre utslipp fra tungtransport, syntes noe søkt.

Det var en dårlig idé allerede på det teoretiske stadiet, og det er smått underlig at det kom så langt i de politiske prosessene at det til slutt endte på bordet for votering i kommunestyremøtet onsdag. Kommune- og byutviklingsutvalget (KOBY) stemte endatil for en etablering av avfallsdeponiet for to uker siden, med fem stemmer mot tre. Dette på tross av innsigelser over år fra flere hold og nylig befaring i området.

Under ordvekslingen i kommunestyret ble etter hvert stemningen fra «for» til «mot» snudd så ettertrykkelig fra KOBYs innstilling at ordfører Gunnar Wilhelmsen før avstemmingen nesten rotet det til, og måtte ile til å understreke at det etter hvert overveldende flertallet måtte huske å stemme «mot» innstillingen, ikke «for».

Utfallet er gledelig for innbyggerne og grunneierne i Kattfjorden, som lenge har følt seg overkjørt og oversett av lokale og nasjonale myndigheter, både i denne saken og i all viraken rundt etableringen av Kvitfjell Raudfjell vindkraftverk.

Som det også ble påpekt i flere av innleggene under kommunestyremøtet, ville en etablering av et deponi på stedet ikke bare være et vedtak for de nærmeste årene, eller de neste femti. Sikring av utslipp fra så massive mengder farlig avfall, med så umiddelbar nærhet til beiteområder, fiskeressurser og grunnvann, må sees i et evighetsperspektiv.

Miljøhensyn handler ikke bare om det vi ser rett foran nesene våre, men også om å legge til rette for våre neste generasjoner. Derfor er det en fornuftig og rett avgjørelse som nå er fattet i kommunestyret.