Debatten rundt forfalne skoler har foregått over flere år i Tromsø. Etter iTromsøs artikkel om manglende vedlikehold ved Selnes skole for et par uker siden, har flere foreldre etterlyst en vedlikeholdsplan for de stadig mer nedslitte skolebyggene.

«Hver dag blør våre bygg. Etterslepet er enormt på yrkesbygg i kommunen, deriblant skoler. Som kommune har vi ikke prioritert vedlikehold. Over generasjoner har vi ikke tatt vare på det vi har, men skjøvet virkeligheten under teppet», uttalte prosjektleder i Byggforvaltningen i Tromsø kommune, Eirik Johansen, til iTromsø sist søndag.

Det er en bedrøvelig, men helt korrekt, attest på tingenes tilstand. Kommunedirektør Stig Tore Johnsen skriver under på det samme og kaller det en kjensgjerning at vedlikehold ikke har blitt prioritert i Tromsø kommune og at vi nå betaler prisen for dette etterslepet.

I kommunens egen oversikt kommer det fram at fire skoler har første prioritet for «stor og omfattende rehabilitering – eventuelt riving» i et tiårsperspektiv: Tromsdalen skole, Slettaelva skole, Kvaløysletta skole og Kroken skole. Selv om det skulle bygges nytt, er de gjeldende skolene helt avhengig av fortløpende vedlikehold frem til de eventuelt erstattes. Og det koster.

Nå er ikke dette noe som er unikt med Tromsø kommune, men kommunen er likevel verst i klassen, sammenlignet med de ti største byene i landet. ASSS-analyser fra mars 2021, som tar for seg de ti største byene i Norge, viser at Tromsø scorer langt under gjennomsnittet på flere punkter i eiendomsforvaltningen, herunder også skoler.

I landets ti mest folkerike byer brukes det i snitt 100 kroner per kvadratmeter på «Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning». Oslo bruker mest, med sine 145 kroner per kvadratmeter, mens Tromsø bare bruker skarve 30 kroner, ifølge det ferske tallmaterialet. Det er alarmerende.

Situasjonen er forårsaket av lang tids brannslukkingspolitikk fra begge de politiske fløyene, som har vekslet på å ha makta i kommunen. At skolebygg med årene nødvendigvis blir gamle er isolert sett ikke noe problem. Problemet er at mangelfullt vedlikehold over tid fører til forfall, og at dette forfallet etter hvert blir så omfattende at en totalrenovering blir dyrere enn å bygge nytt. Også sett i et miljøperspektiv er den manglende evnen – eller viljen – til vedlikehold svært uheldig.

Det er dessverre ingen vinnersak å gå til valg med «vedlikehold» som slagord. Likevel er det her man på sikt har mest å hente for hver krone som brukes på skolebygg. Å legge ned skoleplasser er heller ikke et alternativ, og med begrensede midler tilgjengelig må kommunen derfor se hvordan de får mest igjen av pengene som skal brukes på skolebygninger. Da er ikke vedvarende forfall, med akutt brannslokking der det til enhver tid brenner mest, veien å gå.