Det hersker liten tvil om at trykket mot våre folkevalgte er blitt massivt med fremveksten av sosiale medier. Der de tidligere kunne lese reaksjoner og motstand i avisspaltene mot fremsatte synspunkter, forslag og vedtak, møter de mest profilerte lokalpolitikerne i dag direkte tilbakemeldinger på et helt annet nivå – døgnet rundt.

iTromsø fikk gjennom et par tiår en god del kritikk fordi vi slapp til «friske» – og kanskje ikke alltid veldig gjennomtenkte – meninger gjennom spalten «Byrunden». Fordi spalten tidvis besto av en del negative reaksjoner, gjerne knyttet til politiske beslutninger, yndet enkelte å kalle den «Spyrunden». I våre øyne var imidlertid «Byrunden» et demokratisk prosjekt. Tanken var at også de av oss som av ulike årsaker ikke kunne sette seg ned å skrive lange argumenterende leserinnlegg, like fullt skulle ha et talerør ut i offentligheten.

På mange vis var Byrunden den tids kommentarfelt (ja, spalten eksisterer for så vidt ennå). Men med én helt grunnleggende og vesentlig forskjell: I motsetning til dagens kommentarfelt i sosiale medier var Byrunden redigert. Folk slapp faktisk ikke til med hva som helst av personrettede, sjikanerende karakteristikker som de ringte inn til avisen, selv om nok enkelte politikere på den tiden ga uttrykk for at de opplevde det akkurat slik.

SKRIVER OM POLITIKERFORRAKT: Konstituert sjefredaktør Trond Haakensen i Mediehuset iTromsø. Foto: Ronald Johansen

I dag kan

folk sende ut store mengder nedsettende bemerkninger og negative karakteristikker – helt ufiltrert, helt uten å ha gjennomgått en redigeringsprosess. Dels på sine egne sider, dels på andres – også medienes. I særlig grad ser det ut til å ramme politikere, som nærmest idiotforklares og hånes på daglig basis. Og mens det på 90-tallet var tre-fire innlegg i Byrunden, etter hvert noen flere, er omfanget av kommentarer på sosiale medier nærmest utømmelig. Forskjellen er stor, både med tanke på innhold og omfang.

Forrige uke behandlet kommunestyret et forslag fra Jarle Heitmann (Ap) om å sikre prosedyrer for hvordan hets, sjikanering, hatefulle ytringer og trusler mot politikere i Tromsø skal håndteres. Før vedtaket ble vedtatt – mot to stemmer – startet imidlertid diskusjonen om politikernes egen måte å omtale hverandre på.

«Det er ingen som er verre enn kommunestyret når det gjelder mobbing og sjikane», sa Jan Blomseth (Nei til bompenger), som har 30 års erfaring fra lokalpolitikken, mens partikollega Tor Egil Sandnes viste til at han for 40 år siden nærmest ble ansett som spedalsk da han inntok kommunestyret for Fremskrittspartiet.

Det siste har fått forslagsstiller Heitmann til å reagere, og det er vel heller tvilsomt om noen er uenige med han når han påpeker den prinsipielle forskjellen på kritikk på den ene siden og trusler om voldtekt eller nakkeskudd på den andre. Men mellom disse to ytterpunktene, som begge riktignok forekommer, er det jo et hav av ytringer i ulike valører, som både politikere, mediene og andre aktører daglig må forholde seg til.

Som Heitmann påpeker er det ikke mange voldsfantasier fra talerstolene rundt om i landets kommunestyrer, men opplevelsen av hat og trusler fra andre politikere er like fullt ikke et ukjent fenomen i norsk politikk. Det fremgår også av KS-rapporten «Hat og trusler mot folkevalgte» fra 2019, som Heitmann baserer sitt nevnte forslag på, der 1700 folkevalgte politikere i kommuner og fylkeskommuner i hele landet har besvart spørsmål om hat og trusler. Av rapporten heter det at også «baksnakking, svertekampanjer eller hersketeknikker i forbindelse med intern politisk maktkamp med partifeller, men også eksternt fra politiske motstandere» er blant årsakene til at en del politikere mener seg utsatt for hatefulle ytringer eller trusler.

At politikere utsettes for hat og reelle trusler fra folk på sosiale medier hersker det dessverre liten tvil om, noe ikke minst siste tidens oppmerksomhet rundt kommentarene rettet mot Lan Marie Berg (MDG) har vist til fulle. Også her lokalt har blant annet partifellen Barbara Vögele opplevd trusler om juling.

Det er derfor bra at lokalpolitikerne i Tromsø nå skal få hjelp til å håndtere den typen ytringer som fremsettes i det offentlige rom. Kanskje kan det samtidig inspirere hver enkelt av dem til å tenke over hvordan de omtaler andre politikere, både i eget og andre partier.