Og for en samlet sjømatnæring bør det tross alt være en god nyhet. Men hvor god avtalen egentlig er, vet vi ikke ennå – det er for tidlig å felle en dom. Uansett er en bindende, langsiktig avtale bedre enn ingen avtale.
Avtalen har vært omstridt, og spesielt landbruksdelen av den har vært tung å svelge for flere, blant annet for regjeringspartiet KrF. Som i alle forhandlinger om handelsavtaler er det mye gi og ta. Det er åpenbart at den norske regjeringen har hatt utfordringer i spennet mellom konflikten om importvernet av norsk landbruk kontra eksporten av norsk sjømat.
Politiske kommentatorer har hevdet at KrF skal ha truet med å ta dissens i regjeringen, fordi partiet hevder avtalen ikke gir god nok beskyttelse for landbruket. Senere ble dette glattet over. Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) sa på pressekonferansen der avtalen ble presentert at «dette var en bra avtale også for landbruket».
Storbritannia er det tredje største eksportmarkedet for norsk sjømat målt etter volum, og det femte største markedet målt etter verdi. Betydningen av denne avtalen skulle dermed være enkel å forklare. Avtalen viderefører tollfrihet for fersk og fryst hel hvitfisk. I tillegg innebærer avtalen tollfrihet for fryst filet av hyse og sei, mens fryst filet av torsk kan eksporteres tollfritt med en grense på 4.000 tonn.
Mulighetene for å eksportere bearbeidede fiskeprodukter er åpenbart blitt mer begrenset for Norge. At engelske medier hyller avtalen som en seier for britisk fiskeindustri er absolutt verdt å merke seg. NHO karakteriserer på sin side avtalen som en tapt mulighet for eksport til britene av bearbeidet norsk fisk. Og nettopp dette punktet i avtalen kolliderer blant annet med fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsens ambisjon om mer bearbeiding og verdiskapning i Norge, som det nå er nedsatt et utvalg for å utrede.
For britenes statsminister Boris Johnsen er det en seier å få til bilaterale handelsavtaler som fremstår som bedre enn de Storbritannia hadde som EU-medlemmer. Dermed kan han fortsette å fortelle både britene og det internasjonale samfunn at Brexit faktisk var en klok beslutning. I denne avtalen er tilgang på norsk råstoff til britisk fiskeindustri helt avgjørende for en slik argumentasjon.
Forhandlingene med britene har uansett vist hvor viktig EØS-avtalen er for norsk eksportindustri. De som argumenterer mot EØS-avtalen vil erstatte den med handelsavtaler, slik vi nå har fått med britene, i land etter land i Europa. Det er ingenting i den nye avtalen med britene som tilsier at det er klokt.